Ja, da ble det en lang pause da gitt.Har ikke vært noen skrivelyst i det siste. Har egentli ikke vært tid for det heller. For nå har vi endelig kommet oss inn i ny-huset vårt. Etter det som har føltes som evigheter er vi endelig der :) Og det er så godt. Selv om vi har ett soverom for lite nå, Veronica og Preben må dele, har vi større plass ellers. Større kjøkken, mere bad (ikke større rom enn i andre huset, men vi har to nå), større stue og ikke mindst egen loft/tv stue for barna. Og vi har et varmt og lunt hus. Gammelhuset var gammelt og dermed også ganske kaldt. Ny-huset er tettere og bedre isolert, og vi har varmekabler i alle rom. Akkurat nå går dette systemet på strøm, men om en liten stund får vi gravd ned rør, så det går over til jordvarme. Deilig!! Men det er ikke bare plassen og plasseringen i det nye huset som har forandret seg, men også atmosfæren. Alt er så mye roligere, og vi stresser ikke. Barna er også mye roligere, og leker seg på en helt annen måte enn tidligere. Konfliktene er mindre og skjeldnere. Altså, alt er bare vellstand. Rosahimmelen :)
Også har jeg jo feiret bursdag siden sist. Så nå er jeg offisielt i 30-årskrisen her... Greit at jeg mener at alder kun er ett tall, og at man aldri blir eldre enn det man føler seg da :) Så da blir jeg vel aldri en dag over 25 da :P Haha...
Høsten er også slått inn for fult. Sommeren her har ikke vært noe å skrive om. Regn, regn og atter regn. Også har det vært kaldt. Veldig kaldt synes jeg. Ungene har også vært lei. Hummøret til mine ute glade barn har til tider vært meget dårlig. Lei av våte regnklær og slikt de også tror jeg... Heldigvis kom høsten med litt bedre vær til oss. Har faktisk vært opptil flere dager med sol de siste ukene. Men kjenner luften er kald nå, selv om solen skinner. Så har sånn smått begynt å tatt frem ullklærne til barna. Preben har gått med det i hele dag. Uten å bli for varm. Så han flytter vell inn i sine ullklær på fulltid snart. Han har forresten byttet avdeling på barnehagen også nå i høst. Avdelingen han startet på i vinter var en midlertidig løsning, og er nå lagt ned. Og overgangen har ikke gått smertefritt. Han som altid har trivdes så godt i barnehagen, og løpt inn med en gang jeg har tatt han ut av bilen, gråter nå sine modige tårer når jeg leverer han. Mammahjertet blør, men jeg vet at 30sekunder etter jeg er ute av bildet er alt bra. Og han er i kjempehummør når jeg henter han. Så det er tydelig at han egentlig trives og har det godt der, selv om han kanskje ikke vil innrømme det på morgenen. Heldigvis er jeg i den situasjonen at jeg ikke trenger å levere barna tidlig på barnehagen, og jeg kan hente de i rett tid. Så dagene deres blit ikke så lange. Stort sett ikke lengere enn 6 timer. Noen ganger kortere, noen ganger lengre.
Desverre ingen bilder i dette innlegget. Jeg fikk da endelig levert datan min på reprasjon, og fikk ganske raskt melding om at det ikke fantes noe de kunne gjøre for den. Den ble rett og slett skrotet. Heldigvis for meg hadde samboerkjæresten min forsikret den da han kjøpte den til meg, så jeg fikk en ny.Den har jeg had en stund nå, men ikke fått lastet opp ett eneste bilde på enda. Treg sier du, må skjerpe meg. Får se om jeg kanskje får gjort noe med det snart.
