Tanker i natten...

Så da sitter jeg oppe igjen da, og tenker på fremtiden. Jeg har nå gått til det steget at jeg har saktopp begge jobbene mine. Både som fritidsassistent og stillingen min som hjelpepleier ved boligen jeg arbeidet på. Så nå har jeg ingen fast jobb å gå til når jeg er ferdig med permisjon og ferie... SKUMMELT!!! Ekstra skummelt er det med tanke på at vi holder på å skal bygge oss hus. Det var en vanskelig avgjørelse å ta, jeg liker jo jobben min. Problemet ble jo det at den har flyttet på seg siden jeg gikk ut i permisjon. Ganske langt og faktisk... Tar lang tid å komme seg på jobb, i tillegg til mange ekstra bommer for å komme seg dit gjorde sitt til at jeg ikke sitter igjen i pluss. Altså, jeg tjener ikke nok penger til å kunne pendle så langt. Og er ikke det å tjene penger hovedårsaken ved å arbeide?

Så nå haster det faktisk litt med å gjøre ferdig kurset mitt, og så må jeg melde meg som vikar ved barnehagene ruundt om her i kommunen til høsten. Så må vi se da hvor mye arbeid jeg får. Kanskje må jeg også melde meg som vikar i nabokommunen... Det skal gå bra det også altså, for jeg har noen som har meldt seg som barnevakt for lille-gullet mitt der. For siden lille-gull er født etter 1.september i fjor har ikke han krav på barnehageplass fra høsten av (jeg har ikke søkt engang, for jeg syns ikke små barn under ett år hører hjemme i barnehagen... Så det så... Ikke de under to år heller for den saks skyld). Så da avhenger mye av mine planer fra høsten av om det er noen i familien som ønsker å være barnevakt for lille-gullet også. Mamma har jo sakt seg villig, men hun arbeider jo hun også, så da må jeg gå etter vaktlisten hennes. Håper det ordner seg. Kan jo ikke gå hjem for evig heller... Da tror jeg at jeg blir litt smågal ja :)

Lanoungen 2011

Jeg tenkte en stund å melde på mine to små hjerteskatter på lanoungen 2011. Men så veldig fort at det var liten vits. Det var nemmelig endel storbloggere som hadde lagt til sine små hjerteskatter der. Og de sanker nok mange stemmer gjennom bloggene sine hver dag. Jeg hadde enda ikke somlet meg til å få stemt på noen av dem. Men så fikk jeg en link på facebooken min en dag. Om lille Sebastian. Som gikk så alt for tidlig bort fra sine foreldre, bare 1,5 år gammel. Jeg kjente ikke Sebastian, eller hans foreldre personlig. Jeg vet bare hvem de er. Så nå oppfordrer jeg alle til å stemme på Sebastian. En stemme fra hjertet. Det kan du gjøre her:  http://www.lano.no/bidrag/sebastian-sor-trondelag

RIP lille søte Sebastian.

SOMMERFERIE!!!

Da er sommerferien igang for skolebarna her. Etterlengtet sådan :) Anne har snakket om dette lenge nå, og telt ned dagene i lang tid. Det er enda noen uker til Veronica og kjærestesamboeren har ferie, men tiden går vel fort til det også. Så nå venter vi veldig på ferieværet... Men det ser ut som vi bare må smøre oss med tålmodighet.Vært overskyet og kaldt lenge nå,og det ser ikke ut som det skal bli så mye bedre med det første heller... Desverre... Det er heller ikke så lenge til jeg er ferdig med permisjonen min. Men siden jeg har 10 uker ferie når den slutter, er det enda lenge til jeg skal på arbeid. Er ikke ferdig med kurset jeg startet på tidligere i år enda, men håper på at jeg får lagt inn en kjempeinnsats i ukene fremover så jeg blir ferdig snart... Målet mitt må bli å få skrevet på oppgave hver dag som Veronica er i barnehagen. Så får vi håpe på arbeid i barnehage etterhvert også :) Det er drømmen og målet mitt. Aller helst på en småbarnsavdeling, men det er absolutt ikke et krav, bare et ønske om noe nytt :) Jeg har jo arbeidet med eldre barn og ungdommer tidligere. Har også et ønske om å  arbeide opp mot barn med litt mere utfordringer, og med minyrkeserfaring fra tidligere håper jeg at dette lar seg gjøre med tid og stunder. En ting er iallefall sikkert, og det er at jeg ser frem mot å starte å arbeide igjen snart. Selv om jeg elsker å gå hjemme og kose meg med barna, så savner jeg også å gå på arbeid.

Liten oppdatering :)

Tenkte bare jeg skulle oppdatere litt jeg, om hvordan det går med disse søte små.

Preben har virkelig vokst og blidt en stor gutt de siste ukene. Han sitter selv på gulvet nå, iallefall en liten stund, og smiler hele dagen lang. Han er så blid og fornøyd den gutten. Han "snakker" mye, og han kan åle seg bakover. Ikke forrover enda, men det kommer vel snart det også. Mammaen er iallefall i gang med å baby-sikre huset på nytt :) Hadde jo tatt frem igjen pynt og div nå som Veronica har blitt stor, men nå må det vel pakkes ned igjen endel ja :) Ikke det at det gjør noe da, blir jo mye ryddigere  :) Han har fått seg gå-bil. En slik en med seler, støtte og gyngemeier på. Så nå sitter han også endel på den og følger med oss. Han elsker den. Synes vel der er godt å komme seg litt opp av gulvet også tenker jeg. Han spiser det meste nå. Grøt, brødskive, mye forskjellig frukt og middagsmat. To tenner har han fått, men tror det kommer flere snart. Han klør noe helt forferdelig, stakkar... Han er så fantastisk den gutten, at jeg kan ikke få sakt det.

Veronica er fortsatt den herlige aktive koseklumpen hun alltid har vært. Dagene med henne blir aldri kjedlige. Hun sier og gjør så mye rart nå, så jeg kan nesten ikke annet enn å gå rundt med et stort smil hele dagen. Leggingen er fortsatt et problem da. Eller, det er ikke selve leggingen som er problemet. Den går som den alltid har gjort. Kveldsmat først, så ordnings på badet, så nattakoser, legge seg, så leser vi en bok og så sier vi god natt. Dette er fast. Det er etter dette problemet er. Hun legger seg ikke til å sove. Hun kommer ikke opp igjen heller altså, hun ligger i sengen sin, men hun sovner ikke. Kan ligge våken i flere timer etter hun har lagt seg. Dette gjør jo selvfølgelig til at hun er fryktelig trett om morgenen. Men jeg vekker henne i rett tid hver dag, også på barnehagfrie dager, for å prøve å få henne trett til kvelds så hun får sovne tidligere. Men det har ikke hjulpet... Vi er også mer aktive på dagtid for å prøve å slite henne ut, men det hjelper ikke det heller... Vet snart ikke hva jeg skal gjøre jeg. Rådene jeg har fått er å fortsette som jeg gjør, så da får vi bare håpe da et problemet løser seg en dag. Og siden dette er det eneste "problemet" jeg har med henne, føler jeg ikke at jeg kan klage så fryktelig heller :) Jeg synes jo hun er en fantastisk jente, med en stor personlighet :)

Anne er jo som hun alltid har vært :) Litt som Emil, vil gjøre så mange fine ting for oss, men det går nok ikke alltid som hun hadde tenkt. Flink til å hjelpe mammaen sin er hun. Snill og god. Erter lillesøsteren sin til vannvidd til tider, men det går andre veien også, og er nok HELT normalt :) Spiller fotball, og gjør det sakte men sikkert bedre på banen som tiden går. Hun har vært med på dansekurs i vår, det sjette i rekken, og elsker dans og musikk. Musikk er virkelig hennes store lidenskap. Hun synger HELE tiden. Har sine favoritter, men er for det meste altetende. Synd de ikke har et kor å tilby henne her omkring, det tror jeg helt klart hadde vært noe for henne. Tenkte også lenge på å la henne få begynne på kulturskolen med et instrument, men er usikker på om konsentrasjonen er der for det... Tror vi får se det an litt til.

Det var litt om mine tre hjerteskatter. Elsker dem over alt på jord. Hver på sin måte, men alle like mye. Tre veldig forskjellige personligheter. MINE hjerteskatter :)

Nok en helg er over...

Da har vi brukt opp nok en helg... En langhelg denne gangen :) Og jeg må si at det har værtgodt å få ha kjærestesamboeren hjemme så mange dager i strekk. Kjenner nå at jeg gleder meg til han får ferie, så vi får mange dager sammen. Ikke bare oss to altså, men alle seks :)

Men tilbake til denne helgen... Den har vært fylt opp av mye forskjellig.

For det første har vi vært å sett på at Anne-snuppa hadde avsluttning på dansekurset sitt. Fikk se mange kjempeflinke unger. Bestemoren min kom også for å se på :) Kosa oss skikkelig med dansing, kaffe, rundstykker, kake og saft. STOLT mammahjerte.

Da vi var ferdige med avsluttning var det tid for levering av småttisene. De skulle ligge borte en natt, mens mammaen og pappaen skulle ut på livet en tur. Vero-gullet hos farmor og farfar. Preben-gullet hos tante Renate og verdens beste tante jente. Må bare få sakt at denne turen ut på livet frister ikke til gjentagelse...

På søndag var det klart for henterunde av småttisene, og bursdagsbesøk til mine småsøstre. Eller, så små er de faktisk ikke lenger da. Frida ble hele 11 år, og Jannike 21 år... Tenk hvor tiden går...

Og i dag har kjærestesamboeren vært oppe på tomta vår og arbeidet, mens jeg og småttisene har gått rundt i boligfeltet vi bor og leta etter ene katten vår. Den har vært bort i flere dager nå, så jeg begynner å bli litt bekymret. Det er ikke første gangen han er borte slik over tid, men synes det har gått litt vel mange dager uten att jeg har sett han nå. Han er jo kastrert, og han har id chip, men føler fortsatt for å ta seg noen runder alene. Vi gikk ut i flere timer å så etter han, uten å finne han. Men tror du ikke han gående en stund etter vi kom hjem da... Var hjem i 5 minutter før han forsvant igjen. Luringen!

Må bli flinkere til:

Noen punkter jeg må sette opp for meg selv, som jeg tmå bli flinkere til:

• Fortelle menneskeskene i livet mitt hvor mye de betyr for meg
• Bli flinkere til å holde kontakten med vennene mine...
• Blogge oftere?
• Gjøre ferdig prosjekter jeg starter
• Gå turer
• Trene

Dette er det jeg kommer på i farten... Den blir vel utvidet etterhvert, men nå er det sent og jeg er trøtt og kommer ikke på mere akkurat nå...

HELG!!! 8 måneders dag :)

Da er vi kommet midt i denne helgen også. Og her har vi kost oss. Alle barna er hjemme, og min kjære kjære bestemor er her på overnattings besøk. Den eneste som mangler er kjærestesamboeren. Han er i Kroatia han. Heldig grisen. Altså, jeg hadde all mulig anledning for å være med han. Men jeg lider av noe så kjedelig som flyskrekk, så jeg valgte å holde meg hjemme. Jeg som klager og klager over det dårlige været vi har her, så greier jeg ikke å komme meg med på et fly for å komme meg til bedre vær? Stolt av meg selv? Kankke si det nei... MEN jeg storkoser meg her hjemme med barna, så jeg skal ikke sutre og klage.
De hærlig fire barna våre, som smelter hjertene mine hver eneste dag. Lille Vero'n min som er seg selv 100% hele dagen gjennom. Aktiv og pratsom som hun er :) I dag kunne hun fortelle meg at: "Jeg eeeeelsker deg mamma". Tror du mammaen smelta da eller? Som smør skåret med varm kniv.
Anne min har også had en aktiv dag i dag. Har vært umulig for henne å sitte stille i dag. Og praten har gått i ett, om ALT!!! Tror mammaen må sette seg ned å lese all informasjon om alt for å kunne svare på alle spørsmålene hennes. For svar vil hun jo selvfølgelig ha må vite. Og du må tro hun var stolt i dag. For som sakt så er oldemoren hennes på overnattings besøk i helgen, og hun strikker jo dagen lang. Nydelige strikke klær som holder hjerteskattene mine varme gjennom kalde trønderske vintre. Kjempe flink er hun, og jeg må vel bare innrømme at jeg nok ikke er flink nok til å takke henne for alt hun gjør for oss. Må virkelig bli flinkere der. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å si at man setter kjempe stor pris noen...? MEN tilbake til den stolte Anne'n min. Hun fikk seg en slik Lær-å-strikke-pakke av oldemoren i går ettermiddag. Og i dag lærte hun seg å legge opp masker. Hele 30 masker la hun opp på strikkepinnen sin, helt selv :) Mammaen var stolt hun også selvfølgelig. Må bare innrømme at jeg ikke trodde hun skulle lære dette så fort. Så nå sitter mammaen å håper på å få seg et fint strikkasjerf til vinteren.
Også må vi jo ikke glemme at Preben-gullet ble 8 måneder i dag. Herre min som tiden går... Kan ikke fatte og begripe at det er 8 måneder siden jeg lå på operasjonssalen å ble gjort klar for keisersnitt. Fikk møte verdens nydeligste prins for første gang. Lille gutten min. Han som snart sitter uten støtte, som åler seg baklengst over gulvet for å få tak i det han vil ha, han med det kjempestore to-tenners smilet som lyser opp de grå hverdagene.

Nei jeg må nok bare oppsummere alt med at jeg er verdens stolteste og heldigste mamma, med verdens fineste og flinkeste barn. (sikekrt eneste mammaen som synes det, eller?).
-Elsker dere over alt. alle fire-