Å fylle år...

Jaja, da har tiden kommet da. For mitt siste år i tyveårene... Usj, for en tanke. Tenk deg det du, neste år fyller jeg 30. Og jeg må bare innrømme at det friker meg ut litt. Jeg vill ikke. Skjønner ikke hvorfor dette skal sette meg ut slik. Det er jo egentlig bare ett tall. Lik andre tall. En ny bursdag. Slik som alle andre bursdager. Selvfølgelig har jeg tenkt og feire litt ekstra, men det er jo til syvendeog sist bare en vanlig bursdag.

Nei jeg får vel bare nyte dette året til fulle, og bekymre meg for de farlige tredveårene når de kommer. For hva var det vel egentlig jeg tenkte, at jeg kunne få en flokk med nydelige barn og stå fast i tyveårene? Hehe... Dumme tanker og bekymringer man skal ha :)

Bursdagsønsker for Preben :)

Fikk en etterlysning i går om å legge ut bursdagsønskene til Preben. Så her kommer innlegget :)

Ja da nærmer det seg ett helt år siden lilleprinsen min ble født... Å fy som tiden har fløyet. Syns ikke det er så lenge siden jeg lå på sykehuset jeg, med verdens fineste nyfødte gutt. Sentimental mamma ja. Synes tiden går ifra meg litt nå. Preben er straks ett år, Veronica blir fire om ikke så lenge og Anne blir faktisk hele 10 år neste år... Men men... Nå er det Preben det handler om. Tenkte bare jeg skulle prøve å lage en liten liste jeg, for dere som er familie, over hva Preben ønsker og trenger.

• ullundertøy (har vokst LITT siden sist vinter)
• ullsokker (slike tynne ja, janus eller noe slikt)
• Votter (merke gjør ingenting, men synes slike med glidelås er enklest å ta på)
• Vinterlue (med knyting og en grei passform)
• Vinterjakke (mulig denne blir tatt bort, tenkte jeg skulle ta meg en tur på H&M en dag å se på jakke. En blåstrippete en fra baby-avdelingen i str. 86)
• Dyne, 100 x 140
• Bukser (han har ikke så mange bukser)
• Lekeratt (sånn for å feste på vogn, litt kjedelig å kjøre vogn for tiden sjø, blir kanskje litt bedre med en morsom leke)
• Biler (eller litt andre "gutteleker")
• Ullpledd

Mange slike "trengerønsker" dette, og ikke så mange morsome ønsker... Men han har jo mye. Arvet jo gå-bil og gå-stativ av storesøstrene, pluss mange andre leker. Det vi ikke har så mye av er vel biler og slike andre "gutteleker".

Prinsen min :)

Tomta :)

Noen bilder...

 Riving av gammelt hus.

 Riving.

 Inne i gammelhuset.

 Riving av gammel-stua mi.

 Veronica hjelper til.

 Mat pause.

 Inspiserer,

 Preben i gårdsplassen.

 Veronica i nærheten av dær huset kommer.

 Idyll :)

 Besøk av rovfugel.

Riving av gammelhuset.

Tomta, som jeg sier, er en liten gård som har vært i familien min i lang tid. Mange generasjoner. Morfaren min er født og oppvokst her. Slik som hans mor, og hans bestefar før han. Anne-snuppa hadde også dette som sitt første hjem. Ble i en periode brukt som sommerhus av mine bestefoeldre, før mammaen min, min stefar og oss barna tok over før jeg begynte på barneskolen. Hovedhuset som sto der da vi kjøpte tror jeg ble bygd i 18noenognitti (sto hus der før den tid også, men det brant ned). Har blitt påbyggd og omgjort mange ganger siden. Planen videre nå er å bygge nytt hus på samme sted som gammelhuset sto. Rive fjøset, og sette opp en toetarsjes garasje. Spennende. Gleder meg enormt. Tror dette blir midt i blinken for barna også jeg. Mye frihet. Nærhet til både skog og sjø. Gleder meg også til å få plantet ned bær, busker og forskjellig blomster rundt huset. Dette tror jeg blir topp.

Litt sliten...

... er det jeg er nå om dagen. For tror dere Preben-gutten min slapp unda vannkopper dere da? Åh,neida. Han er dekt av røde, væskende prikker lille-prinsen min. Så de siste dagene og nettene har vært ganske hektiske her. Jeg har sittet opp i sofaen i mange timer på natta med lille-prinsen jeg. Trøstet, sprayet med

A-Derma og generelt bare prøvd å gjøre mitt beste for at lille hjerteskatten skulle ha det best mulig. Det å være 10 mnd og ha vannkopper er ingen spøk, kan jeg fortelle dere. Og selv om han er mindst av dem alle, så er det han som har blitt hardest "rammet". Anne fikk det jo som sakt ganske mildt, Veronica fikk mange og hissige vannkopper, mens Preben har enda flere hissige.  

Et lite bilde av prinsens prikkete ansikt. Etter dette bildet ble tatt, utviklet de røde prikkene seg til store væskefylte byller. Jeg tok aldri noen bilder da de var på det værste. De i ansiktet er heldighvis på tur tilbake nå. Ryggen er noe hissig enda da, men ellers så tror jeg de holder på å trekkes seg litt tilbake. Men bra er han ikke enda nei. Det er fortsett ubehagelig, og han smøres ofte enda. Blir mye klæsvask på a mor ja, men det er bare en bagatell i forhold til det lille-prinsen må gå igjennom.

Tenkte nå forresten jeg skulle dele noen bilder med dere i dag, som er tatt litt tidligere i høst (skriver nå det jeg, sommeren er over nå, slik jeg kjenner den). Jeg, kjærestesamboeren, Anne og Veronica gikk oss tur i nærområdet her.

 Deilig sand :)

 Anne-snuppa :)

 Veronica og bamsen :) Bamsen må altid være med. Den fikk hun som liten baby, da gammel-tanten og oldefaren hennes kom hit på overraskelses besøk.

 Å kaste stein i sjøen er gøy :)

Vi bor idyllisk til, med nærhet til både sjø og fjell. Akkurat nå bor vi nærmest sjøen, så det er den vi bruker mest. Mens ny-huset vårt blir liggende litt nærmere skogen. så da blir vel den brukt mest. Jeg rett og slett elsker stedet jeg bor. Det er kjempe fin for barna her.

Nei, da får det være bra for denne gang. Tenkte jeg skulle sette sammen et innlegg om tomta vår, riving og div etterhvert her. Også kommer det en ønskeliste for Preben litt nærmere bursdagen hans :)

Men tenkte jeg skulle dele mine beste vannkopper tips. Etter at alle mine tre barn har vært igjennom vannkoppene i løpet av 1,5 mnd denne sommeren har jeg gjort meg mine erfaringer. Ikke mange, men noen.

• Tisselaken- Mine to bleie-barn fikk, pga et noe vått miljø, MANGE prikker i bleien. Så noe lufting på tisselaken gjorde sitt på trivselen.
• A-Derma cytelium spray. Min og barnas bestevenn mens det sto på. Lettet vist mye på kløen. Veronica fant fort ut at det hjalp og ba ganske raskt om å få bli sprayet når kløen tok til på det verste.
• Løse klær. Preben har bodd i sine Name it ullklær de siste dagene. De er luftige og løse. Han har vært blid og trivdes i disse klærne, mens noe strammere bomullsklær har gjort han mer utillpass. (ull/silke klærne fra nøstebarn har også fungert fint. De strammer heller ikke så mye, og er luftige og gode.)
• Kjølig inneklima. Jeg slo av varmepumpa vår, og satte opp vindu og verandadør mens Preben hadde duppene sine. Soverommet vårt er kjølig på dagtig, så han har sovet godt der på dagen.
• Masse kjærlighet, omsorg og trøst. Jeg for min del "glemmer" noe av rutinene og prinsippene mens barna er syke. Da går det på deres premisser, og de får mye favoritt mat og ønske drikker. Altså, det er ikke fritt frem med sjokkolade og brus og alskens usunnheter altså. Men de får nok mer enn vanlig. Det å være syk er i seg selv en ubehagelig opplevelse, jeg prøver bare få noe av dette ubehaget positivt.

(Veronicas favoritt er forresten pære, Prebens favoritt er honningmelon og Annes er nok kiwi. Så det går nok mye i frukt også, sammen med det andre.)

Fin dag :)

I dag dro jeg, Veronica og Preben for å besøke familien min i nabo kommunen vår. Først skulle vi besøke barnas oldemor og hunden hennes. Men hun var nok ikke hjemme. Hun hadde reist på en liten sommerferie ett par dager, sammen med min onkel, tante og søskenbarn. Godt for henne det tenker jeg. Hun har snakket litt om det sjø, at det hadde vært godt å reist bort noen dager. Tror hun kommer til å kose seg :)

Så istedet ble vi sittende hos søskenbarna mine. To kjekke og trivelige gutter :) Serverte oss is, brødmat og drikke. Og da kjærestesamboeren var ferdig på arbeid, dro vi for å møte han i bygdas kaffe. Der spiste vi god middag. Hjemmelaget snitsel med potetbåter og salat på meg og kjærestesamboeren. Og barnehamburger på lille-jenta mi. Ikke ofte vi er ute å spiser, så det smakte veldig godt. Godt å unne seg en kaffemiddag av og til. Kan faktisk ikke huske om vi har vært ute sammen for å spise middag slik etter Preben ble født for 10 mnd siden jeg... Etter kaffebesøket dro jeg og barna for å besøke pappaen min, og kjærestesamboeren dro for å arbeide på tomta vår. Lenge siden vi har besøkt pappaen min med familie nå, så det var nok på tide. Trivelig var det. Koste meg skikkelig. Barna også tror jeg. Veronica lekte seg for det meste ute med lekeapparat og trampoline, Preben fikk plutselig en helt "ny" stue å utforske. Opptatt en stund da. Dro nok hjem en liten time for sent, barna var utslitte. Preben spiste kveldsmaten sin og la seg til å sove med en gang vi kom hjem. Veronica fulgte etter ikke så lenge etterpå. Og det ble stille på rommet hennes nesten med en gang. Ser ut som Veronicas nattevandrer trend er på tur tilbake. Den siste uka cirka, har hun sovnet ganske raskt etter hun har lagt seg. Kun en kveld hun har grått og nektet å legge seg og sove. Det vil jeg si er en stor fremgang. Håper det fortsetter nå, så hun snart får nok søvn iløpet av døgnet. Skjønner ikke heller jeg nei, hvorfor det skal være så vanskelig å få henne til å sove... Tror det blir så jeg tar med meg Veronica på gå-turer før leggetid. Få slitt henne ut litt. Selv om jeg ikke tror det er der problemet ligger (hun er like vanskelig å legge etter en dag i barnehagen som etter en hjemme-dag), så har hverken jeg eller Veronica vondt av å ut og gå litt. Så får vi bare håpe at den friske lufta sløver henne litt :)

Har ingen nye bilder i dag, så tar et gammelt et. Her er lille-gullet mitt (som har på seg en strikkakrone som jeg, faktisk, har strikket). Nydelige lille-gutten min :)

Sommerferie?

Må bare få få sakt: for en sommerferie vi har had i år... Anne fikk vannkopper to dager etter hun kom hjem på ferie. Hadde de i en uke. En lang pinsom uke... Var hardt å bare være hjemme så lenge ja... En uke etter at Anne ble frisk, og på samme dag som Veronica skulle begynne på "storbarnehagen" etter tre uker  med ferie (som hun var på i hele tre kvarter på mandagen, før vi fikk telefon) fikk hun vannkopper... Mens Anne var ganske heldig, hadde ikke så mange prikker og de klødde ikke så mye, har Veronica vært ganske hardt plaget. Feber, mange prikker og de har vært ganske "hissige" og klødd mye. Har ikke sovet en hel natt i strekk siden natt til mandag nå.

 Ikke tatt så mange bilder av koppene, men her er noen av dem hun fikk i ansiketet. Kommet flere der siden dette bildet ble tatt. Smiler tappert da...

Siden det ble en noe hemmet barnehagestart (45 min på bhg før hun måtte hentes igjen) på mandagen, dro vi og hentet Sander (søskenbarnet hennes) på bhg på tirsdagsmorgen. Så hun skulle få leke seg litt med andre barn iallefall. Her sitter de på trampolinen og koser seg. En liten "smitte-fest", mammaen til Sander (min søster) synes ikke det hadde vært så dumt om Sander også fikk vannkopper nå. Slik at han skal være ferdig med dem mens han enda er liten. Har noen andre venninner som også gjerne vil at Veronica skal smitte deres barn, slik at de også skal være ferdig med vannkoppene mens de er små, men Veronica har ikke vært i form til det de siste dagene. Hun fikk jo som sakt feber, stakkars lille.

Preben 10mnd :)

I går ble lille-gullet mitt hele 10 mnd gammel. Huffa meg som tiden går... Rekker nesten ikke å henge med vettu. Vet ikke helt hvor stor han er nå heller. Ikke had time på helsestasjonen siden på Mai, og skal ikke tilbake dit før senere denne måneden. Utvikler seg i et forrykende tempo gjør han i allefall. Fant en side på nettet der det står litt om hva 10mnd gamle babyer skal kunne:

De fleste kan:

• Vinke "Ha det". -Dette kan han nok ikke helt enda. Han har prøvd, men mestrer ikke.
• Plukke opp ting i pinsettgrep. -Det gjør han, og det har han gjort lenge. Og ALT han får plukket opp, går rett i munnen.
• Kryper godt, går med støtte. -Han kryper ikke, kan nesten ikke åle seg frem på gulvet engang. Han sitter nemmelig på rompen og aker seg frem. Slik som sin tante :) Han går med støtte da. Vi holder i hender, og han labber ivei.

Halvparten kan:

•  Rett ord for mamma og pappa. -Sånn halvveis, kanskje. Han sier no papp, mamm lignende. Han vet hvem som er hvem da, tror jeg. Han ser på oss hvis vi spør "Hvor er mamma/pappa?".
• Forstår navnet sitt og "nei". -Det gjør han. Sier vi Preben, svarer han med et høyt "Ah", eller så ser han på oss. Han forstår "nei" også, men bryr seg ikke så mye om det egentli. Ser å oss og gliser, rampen :)
• Viser hva han vil ha. -Noen ganger. Han peker ikke eller noe slikt. Men mer sitter seg forran noe han ønsker (som han ikke får tak i) og lager lyder og ser på gjennstanden. Han lager mye lyd og har mye kroppsspråk, så han er ikke vanskelig å forstå egentlig.

Noen få kan:



• Drikke fra kopp. -Nja. Dette er ikke noe vi har "trent" på. Han kan jo å smake fra vårres kopper/glass. Men drikker ikke fra kopp selv. Altså, tåteflasker får han kun på morgenen og på kvelden  (morgenkos og kveldskos). Han får slike drikkekopper på dagtid. De begynner han så smått å drikke fra selv nå.
• Står alene et par sekunder. -Så absolutt ikke :) Det er ikke så lenge siden han så smått ville stå med støtte (har nektet plent tidligere, og blitt helt gele i føttern), så tror det går en stund før han står alene ja...
• Putter objekter inn i en boks. -Ja det har han gjort ved noen anledninger. Det er ikke noe han gjør hele tiden, men han kan hvis han vil.

Ellers så går det mye i å vise hvor stor han er. Vi sier "Såååå stoooor", og han løfter hendene i været og gliser stort :)

Han klapper. Ikke til "Klappe kake søte" (tror den sangen er litt lang enda, mister litt konsentrasjon etterhvert), men søsteren min oppdaget i går at han klapper til "Alle barna klapper".

Sååååå Stoooor :)

 10 måneder gammel :)

Verdens fineste lille go-gutt :)