Oslo... Venting....

Da er vi kommet oss velberget til Oslo. Vi dro nedover med tog på mandag, og lå den første natten på pasienthotellet. Ble innlagt på avdelingen på sykehuset i går og hadde planlagt operasjon i mårest. Men den ble det jo ikke noe av. Intensivavdelingen var full... Så ble vi fortalt at det sansynligvis ikke ble noe i morgen heller, før vi tilslutt fikk beskjed om at det ble i morgen likevel. Men da ikke før utpå formiddagen. Mye frem og tilbake... Og det er jo ikke så mye å finne på her heller. Regner jo ikke med måte på utsiden av vinduene her så det frister ikke så mye å dra ned til sentrumen heller... Blir bare å traske rundt  i sykehus lokalene...  Håper på bedre vær i morgen, så drar jeg ned til sentrum en tur mens kirurgene arbeider med snuppa.  Er en butikk jeg gjerne vil finne, og kjøpe med meg en overraskelse til den tøffe jenta mi < 3

Liten oppdatering :)

Dagene går fort og er fylt opp av gjøremål for tiden. Det har vært avtaler etter avtaler. Dato for Annes operasjon er satt, og det er mye som vistnok skal gjøres først... Helst alt på samme dag, føles det ut som iallfall. Jeg har jo siden 3 uker før påske fått arbeide som assistentvikar (noen timer hver dag) på en skole og sfo i nærheten. Og det setter jeg utrolig stor pris på, og synes det er kjempe artig. I første omgang har jeg avtale med dem ut dette skole/sfo året. Og jeg hadde håpet å få fortsette når høsten kommer. Men jeg har mine tvil nå altså. Jeg har plutselig fått mye "fravær" (velferdspermisjon) for å være med Anne på alle de avtalene som har vært. Jeg som så å si aldri har had fravær av noe slag (kun i forbindelse med graviditet og svangerskapspermisjoner) fra arbeid... Men men... Håper gjør jeg iallfall :)

Anne fikk forresten mange fine gaver (for det meste klær) og MYE penger i bursdagsgave. Hun fikk faktisk så mye penger at hun fikk nok til å kjøpe seg nettbrett :) Så nå er det kjøpt inn en stk Kurio 10" nettbrett. Og det falt virkelig i smak. Det er jo et nettbrett som er veldig tilpasset barn, så Veronica liker det også veldig godt. Faktisk så godt at nå ønsker hun også seg et slik. Jeg har også prøvd det litt, og liker det. Noe av det jeg (som mamma) liker best er at jeg kan stille inn hvor mye det kan brukes (hvor mange økter pr dag, og hvor mange minutter disse øktene kan vare). Jeg kan også stille inn slik at det kun kan brukes fra feks 7 om morgenen og 21 på kvelden. Mellom kl 21 og 7 virker ikke profilen hennes. Genialt. Så nå er det ingen vits i å "lure" det med seg opp på soverommet for å bruke det etter leggetid :) Hvis hun da ikke finner ut av passordet mitt og forandrer på innstillingene selv :P

Vi reiser jo nedover til Oslo den 20.mai, og da blir det nok så nettbrettet hennes blir med i vesken slik at jeg iallfall har muligheten for å oppdatere her litt mens vi er der. Om jeg får anledning, tid og overskudd blir nok en annen sak... :) Eksakt dato for operasjonen vet jeg ikke. Muligens 21. eller 22. men helt sikker er jeg ikke. Papirene som kom i posten var ikke så enkle å lese... Det brukes alt for mye medisinske ord under undersøkelser og i papirer som sendes ut til pasienter synes jeg, og hadde ikke jeg had litt peiling fra før (pugga MYE slike ord da jeg gikk på hjelpepleieren) tror jeg kanskje jeg hadde vært på meget dypt vann. Leger, og helsepersonell generelt, bør tenke på at det ikke er alle som lærer disse ordene og uttrykkene og bruke normale norske ord i sin komunikasjon med pasienter og pårørende. Altså jeg synes det er greit å bruke medisinske ord altså, men da bør de forklare dem på norsk også :) Uten at man må "mase" om det selv.
Midt oppi alle disse avtalene og all nærvøsiteten har det også vært noen lyspunkt. Vi har feiret 50 årsdagen til pappaen min sammen med familien (både kaffebursdag og bursdagsfest :P ). Og det var skikkelig trivelig og et fint lyspunkt. Og for ikke å glemme bonusdatteren min som har blitt konfirmert :) En vakker jente som vi er veldig stolte av og glade i. Og som fortjener sitt eget innlegg fra dagen sin, Og det skal hun få bare jeg får rotet meg til, og fått funnet igjen den overføringskabelen til kameraet mitt som jeg roter bort HELE TIDEN!!!! Fatter ikke jeg altså... Jeg har mange bilder på kameraet nå som venter på å få kommet over på PCen og bli lastet opp og fremkalt. Må vel endevende hele stua snart...

Men nå tror jeg kanskje det er natta for meg også jeg. Jeg skal jo på arbeid i morgen :) Har blitt lite søvn på meg den siste tiden. Føler virkelig på kroppen at operasjonen til Anne-snuppa nærmer seg, og jeg er skikkelig nervøs. Uansett hva jeg prøver å overbevise meg selv om og hva andre prøver å overbevise meg om, er jeg fortsatt mamma. Slik er det bare :)