Kjære gode bestemoren min...

 

 

 

I dag er det en uke og to dager siden jeg og søsteren min holdt deg i hånden mens du stille forlot denne verden. Og sorgen og savnet etter deg er stort. Et langt og godt liv er forbi. For du passet på å si det du bestemor, at livet ditt hadde vært godt. Helt siden du trådde dine første barneskritt ,som barn nr 5 i en søskenflokk som etterhvert tellte 12 barn (der 11 vokste opp og ble voksne), til siste dagen hadde du det godt. For selv om du og dine søsken vokste opp med lite penger, sultet dere aldri. Dere bodde ved sjøen og fikk mye fisk, og i tillegg hadde dere noen dyr på gården som gav dere litt mat. Senere møtte du bestefar, som kom til bygden du bodde for å holde skole, og dere fikk et langt og godt liv sammen. Du ble aldri fortrolig med bestefar sitt dødsfall du bestemor. For selv om bestefar var mye opptatt utenfor hjemmet med arbeid og politikk, og du stelte hjemme ble dere så tett knyttet sammen. Livets ekte kjærlighet.

Da jeg vokste opp elsket jeg å være hjemme hos dere. Det var så rolig og behagelig, og jeg følte en slik trygghet. Vi kunne enten sitte og snakke sammen, men vi kunne også være helt stille sammen. Altid sammen. Ro, trygghet og kjærlighet. Det er det jeg husker best fra huset deres. Deres kjærlighet til hverandre, til livet og til oss rundt dere.

Jeg blir egentlig litt tom for ord jeg bestemor, når jeg skal beskrive deg. Du var alt, og så mye mer. Veldig sosial, mange vennskap, mye selskap og en utrettelig vilje til å følge oss opp. Altid interesse for livene våre, hva vi gjorde og hvordan det gikk. Planer for fremtiden. Alt ville du vite, være en del av. Øyne som glitret, og munn som smilte. Ett fantastisk flott vakkert menneske.

Mange minner og de skal jeg vokte vel, et forbilde man med stolthet kan bekjenne man har.

Så uendelig glad i deg kjære bestemor.



Lenge siden sist...

Nå ble det lang pause fra oss gitt. Men det er rett og slett ikke så mye å fortelle, egentlig. Eller er vel ikke helt riktig det heller. Vi gikk jo gjennom våre "tradisjoner" før jul med julegave shopping, tenning av lys, pynting osv osv. Masse masse kos og familietid, selv om Preben var syk store deler av desember. Hadde flere runder med feber og forkjølelse, som også fortsatte på januar. Da lå han en uke helt utslått med feber. Er ikke god og rund lener, for å si det slik. En slik runde til i nær fremtid, og jeg kommer til å sitte fastlimt på legekontoret til de kan fortelle meg hva som feiler gullet mitt...

Veronica lå også syk store deler av julen. Med feber. Hun som til vanlig bare har feber i ett døgn av gangen før hun blir frisk igjen, lå utslått i flere dager. Jeg også. Var på jobb i fjøset (for jeg har vel fortalt at jeg jobber litt i et hønsefjøs, ble litt kjedelig å bare sitte hjemme....) julaften og de fire første juledagene før jeg ble syk. Fikk hanglet meg ivei på bryllup 5. juledag da, og selv om det var utrolig koslig, skulle jeg vel strengt tatt vært hjemme.

Kjærestesamboeren og de to største jentene holdt seg friske da. Heldigvis :)

Har enda ikke fått hørt noe fra Oslo ang operasjon til Anne... Og det er vel en stor grunn for at det ble en lang pause fra meg nå. Jeg venter og venter, og intet brev kommer... Det er så absolutt ikke noe særlig å gå slik å vente. Vente på noe jeg vet kommer, men som jeg aller helst hadde sett aldri kom. Jeg gruer meg, og det tror jeg hun gjør selv også. Sier veldig lite om det, men etter det hun har fortalt virker det som hun har ett litt mer avslappet forhold til det hele enn det jeg har, selv om hun selvfølgelig gruer seg. Enda vel og merke. Hvem vet vel hvordan det blir den dagen brevet ligger i postkassen. Selvfølgelig kan jeg ringe ned og mase på dem, men akkurat nå driver vi med en annen sak også. Så syntes det var greit å vente til den er ferdig, så ikke begge sakene koliderer med hverandre. Den krever endel konsentrasjon fra meg, i tillegg til tid. Har blitt endel møter. Men hvis alt går etter planen er siste møte i denne omgang først på neste mnd. Så kommer en tid der ting må falle på plass, før det igjen blir møter (tror jeg da...). Men da ikke så ofte som nå. HVIS jeg har forstått det riktig... Og det håper jeg :)

Men nå tenkte jeg at jeg skulle avslutte her og finne frem noen bilder fra jula som en avsluttning :)

 

 Store fine nissejenta mi :)

Har på tunika oldemoren har vært så snill å strikke. .

 

 Konsentrert om oppgaven ja. Dette var GØY!!!

 

 Veronica pynter litt hun også :)

 

 Anne pynter hun også :)

 

 Også var det Preben sin tur å sette på stjernen i toppen :)

 

 Juledessert :)

(Og neida, fortsatt ingen gardiner på kjøkkenet. Jeg kjøpte jo for kort gardinstang, så det blit ikke før jeg får kommet meg ivei og kjøpt ny...)

 

 MANGE kjempefine gaver under treet i år. Blir helt målløs jeg, over hvor mange og fine gaver ungene (og vi voksne) fikk. Tusen takk alle sammen :)

 

 Ser dere hva Preben fikk?? Joda, det er lyd i den der. Sitter å tenker på hva "datteren" til gavens giver skal få til bursdagsgave nestegang. Blokkfløyte eller trekkspill?

Preben synes den er PERFEKT da, det som teller vel :)

 

 Veronica på nyttårsaften :) Hun syntes stjerneskudd var artigere i år enn i fjor foråsidetslik.

 

 Preben ble fullstendig oppslukt.

 

Oldemor-kos :)

 

Ble ikke tatt så mange bilder i jula. Vi var jo syke... Foruten arbeid ble det kun ett middagsbesøk og ett bryllup på oss. Ellers hadde vi ikke/dro vi ikke på besøk. Krysser fingrene for en bedre jul i år. Men skal vel ikke klage så fryktelig heller da, vi fikk MASSE tid sammen som familie og kosa oss mye tross sykdom.