Skryte :)

Må få skryte litt av den lille flinke Vero-snuppa mi. Hun kom hjem fra barnehagen i dag med denne nydelige lykten. Hadde med seg et tomt syltetøyglass på barnehagen, og kom hjem med dette.

 

Flinka :) Passet jo fint på fatet mitt den, sammen med planten jeg var så heldig å få av min mammas samboer. Jeg er heldig. Og jeg er rik som har mange fine mennesker i livet mitt.

Akesøndag :)

I går formiddag tok vi med oss småttisene ut og akte. Og de syntes det var kjempe gøy!!! Preben var jo ikke gamle karen i fjor vinter, og husket nok ikke så mye av de få gangene vi dro på aketurer. Veronica husker mer, og har mast om aking siden snøen kom. Men med det ustabile været vi har had den siste tiden, har det ikke passet med aking før i helgen.

Og for en luksus å bare kunne gå ut av ytterdøren hjemme, ta frem ett akebrett, sette seg på og ake ivei. Etter vi flyttet har vi bokstavlig talt akebakken rett utenfor døren. På "flata" der vi bodde før måtte vi kjøre eller gå ett stykke for å finne bakkene.

Vi akte en god stund før vi gik inn igjen. Da var barna slitne og trøtte. Preben hadde enda ikke fått duppen sin, og la seg med en gang vi kom inn og sov i nærmere tre timer tror jeg (uten at det gikk ut over nattesøvnen). Veronica krøllet seg sammen i sofaen og slappet av forran TV'n en stund.

Da Preben våknet, var det klart for en litt sen middag. Hjemmelaget pizza, med rester fra lørdagstacoen på. Godt! Og det syntes småttisene også.

 

 Veronica koser seg ute i snøen.

 

 Preben og pappa i farta.

 

 Liten pust i bakken, like før vi går inn.

 

 Preben på tur opp mot huset igjen.

 

Veronica og pappa, siste turen før vi går inn :)

 

En veldig vellykket dag. Og helg. Selv om vi selvfølgelig savnet de to største jentene våre, som dro hjem til sin pappa/mamma før helgen. Gleder oss til de kommer tilbake om noen dager. Håper dagene går fort. Jeg synes fortsatt at det er hardt og vanskelig å sende Anne til pappaen hennes på fredagene. Selv om jeg vet at hun har det godt der og blir godt tatt vare på, vil jeg være sammen med henne hele tiden. Og jeg synes det er helt forferdelig å sitte her hjemme og vente på innkallelsen fra Oslo. De i Trondheim sa jo det kunne ta opp til 6 mnd før vi fikk høre fra de. Og jeg kjenner ventetiden kommer til å bli lang. De ukene som har gått siden vi fikk vite, har allerede føltes ut som år. Samtidig som tiden egentlig har gått fort. Jeg sitter jo her og venter på en innkallelse, til en dag jeg egentlig ville vært foruten. Og mammahjertet blør fortsatt, fordi vi ikke viste og ikke skjønte. Igjen, hovedfeilen er en "enkel" feil og hun blir frisk av den etter operasjonen. Men er uansett hardt for ett mammahjerte. Det er jo snakk om mine hjerteskatter her. Hjerteskattene jeg lever for.



Fredag...

... hvor ble alle dagene av. Uken her har flydd avsted. Dagene har gått så utrolig fort. Selv om jeg kun har vært en dag på jobb. Har ikke hørt noe mer om vikardager denne uken. Men egentlig ganske greit det også, for jeg har ikke vært i noe særlig form i det siste. Og stort sett tilbrakt dagene på sofaen under pleddet.

I går tok vi med oss hele familien på ett av kjøpesentrene her. De to største skulle få seg klær i bursdagsgave. Joda det er en god stund siden en av dem hadde bursdag, men den planen jeg hadde ang bursdagsgave til henne gikk i vasken. Og da har det bare blitt utsatt og utsatt. Så i går fikk de være med da, og skulle få velge seg ut klær. Størstejenta valgte selv, og brukte opp den forhåndsbestemte summen. Mens hos Anne var jeg med og bestemte. Hun fikk seg tre gensere, fra Cubus. De hadde ta tre betal for to på barneklær. Greit det, så blir det flere plagg. Hun brukte ikke opp summen sin i går. Vi fant rett og slett ikke bukser til henne. Var jo bare slike åletrange bukser, og med tanke på ullundertøyet som skal under ble det rett og slett for trangt... Hadde gått fint på sommeren, men det er vinter nå. Men virker ikke som klæsbransjen har fått med seg det... Og synes egentlig det virker som klæsprodusentene ser på barn som mini voksne, formene osv på barneklærne passer jo ikke. Korte snitt og åletrangt. Kan noen fortelle meg hvorfor barn på barneskaolen skal vise frem kroppen sin slik? Merket det godt da Anne begynte på skolen. Da var hun såppas stor at hun mer eller mindre brukte str 134. Og da måtte vi gå over på "storbarn" avdelingen. Og der var det vanskelig å finne klær  som passet til en 1.klassing. Vi fant jo selvfølgelig, men det var vanskelig hvis vi skulle ha noe annet enn hettegensere og joggebukser. Merker også godt på Preben nå, at han har vokst ifra babyavdelingen. Det er vanskelig å finne bukser som passer han. Buksene på "småbarns" avdelingen er ikke laget for bleiebarn. Hvis vi vil ha noe annet enn joggebukser. Buksene blir ofte for trange og vanskelige å bevege seg i. Ikke egnet for barnehagelek i det hele tatt. Skjønner bare ikke hvorfor de ikke kan tilpasse klærne litt mer for barna.

Anne fikk seg også endelig boblebukse i går. Har lett etter den "rette" buksen lenge nå. Og i går fant vi den endelig i riktig størrelse på Gsport. Skogstad. Har så god erfaring med den de siste årene, så kan jo ikke bytte den ut i noe annet merke :P De holder henne varm og tørr, og de holder hele vinteren uten og slites fullstendig ut. Prøvde et annet merke for noen år tilbake, og ende opp med at vi måtte kjøpe ny etter kun ett par måneder.

Kjøpte også nye votter til Veronica. Denne gangen prøver vi ut vottene på Cubus. Har stort sett kjøpt Reimavotter tidligere, og de er gode og holder henne varm og tørr gjennom vinteren. Men ville prøve et litt billigere alternativ denne gangen. Ikke for det, de beste allværsvottene hun har had var det faktisk mammaen min som kjøpte på Rema. Og siden vi nå er inne på vinterklær. Jeg begynner nesten å angre på vinterdress valget mitt til Veronica. Hun fikk seg Didrikson dress til denne vinteren, og hun har vært våt hver dag denne uken. Nå skal det sies at det har vært ganske vått ute også denne uken. Men er ikke vinteren ganske våt hele tiden da?  Skal få bruke den en stund til for å se om hun fortsetter å være vår når været stabiliserer seg litt etterhvert. Hvis ikke må vi nok se oss om etter ett annet alternativ. Hun bruker kun ull under dressen, ullundertøy og hjemmestrikka utenpå det, så hun skal holde seg varm selv om hun blir våt. Men vil ikke at jenta skal gå våt ute uansett, de er jo tross alt mye ute på barnehagen. Preben sin er jeg veldig fornøyd med da. Enda i allefall. Håper den holder seg like godt gjennom hele vinteren.

Helg...

Da har en ny helg plutselig kommet og gått. Tiden og dagene går fort. Eller, de gjør egentlig ikke det til vanlig. Men i uken som gikk fikk jeg noen vikardager på barnehagen, og da går dagene plutselg mye fortere. Hadde "arbeidshelg" i fjøset også i helgen. Jeg er nemmelig avløser i hønefjøs av og til :) Og det er faktisk ganske koselig det kan jeg fortelle dere.

Sist helg var vi jo på en litt tidlig Halloween kveldsmat hos mammaen min. Kledde ut småttisene, og de ble jo så fine :)

 

Utkledd, men så mye sminke og slikt bruker jeg ikke. De fikk litt sortfarge på leppene og litt sort hårspray i håret, får være nok :) Jeg er egentlig ikke noen stor tilhenger av Halloween jeg, men må nok bare akseptere at den tradisjonen er her for å bli. Desverre. Jeg vil mye heller ha tilbake julebukken jeg. Men tror nok ikke jeg får viljen min der.

 

Preben og søskenbarnet som sitter i trappen til bestemoren sin. Fine gutter :) Preben er ett år yngre enn søskenbarnet sitt, men de er nesten like store de to. Store-lille gutten min.

 

I helgen har jeg som sakt vært oppi fjøset på arbeid. Da har også storejenta mi vært med og hjulpet meg. Koselig med hjelp i fjøset, samtidig som vi får oss litt alenetid. Alenetid som det ellers er vanskelig å få til. Da får vi oss noen fine samtaler hun og jeg. Særlig godt synes jeg disse alene stundene med henne har vært, etter vi fikk vite om hjertefeilen hennes. Der strever jeg fortsatt med endel dårlig samvittighet. Over at vi ikke har skjønt hvordan alt hang sammen, og over at hun hele tiden har forsøkt å innfri alles forventninger uten at vi har skjønt at hun faktisk har gitt oss alt den hun har. Joda, jeg vet det egentlig bare er dumt og alt det der. Vi viste jo ikke, og vi har hele tiden blitt fortalt at det ikke har vært noe galt. Men uansett, jeg greier ikke styre følelsene mine. Og følelsene samarbeider ikke med fornuften. Slik er det bare. Samvittigheten er der. Samtidig som jeg selvfølgelig er redd. Igjen. Jeg vet at legene i Oslo er flinke, men jeg er mamma. Jeg bekymrer meg og er redd. Slik er det bare. Og jeg gruer meg. Og gleder meg også selvfølgelig. Gruer meg til den dagen oprasjonen kommer. Til å sitte og vente til alt er over og har gått bra. Til tiden etterpå, der alt skal gro på plass. Smertene hennes. For selv om hun får smertestillende medisiner, tar jo ikke de vekk all smerten. Og jeg gruer meg til flyturen. Jeg lider jo av en skrekkelig flyskrekk, men må nok bare bite tennene sammen og komme meg inn i flyet. Tog eller bil den lange veien tur/retur Oslo, med en nyoperert storejente er nok ikke et alternativ.

Men nå må jeg slutte av her. Ungene løper villmenn i stuen her, og to av dem skulle nok egentlig ha vært i seng for noen minutter siden (mangler bare tannpuss altså, de ble badet for en liten time siden). I morgen starter jo en ny barnehage uke. Så må jo forberede noen barnehagesekker med utstyr også :)

Veronica med vinterdress, foret regnsett og Duckboots (skrives det slikk da?) i veske. Og strikkagenser og strikkebukse, ekstra votter og ekstra lue, kuldekrem og ett tynt og ett tykkt fleece-sett i sekken sin. Skifteklær ligger i boksen på barnehagen.

Preben har vinterdress, boblebukse og Duckboots i vesken sin. Og ulldress, sovelue, sovevotter, ekstra votter, ekstra lue og kuldekrem i sekken sin. Han har også skifteklær i boksen sin på barnehagen. Der har han også fleece-sett og andre ullklær. Også står sovevognen hans fasi i barnehagen med pose, skinn, ullpledd og dyne i. Her er det bare å velge hva de vil bruke :P

 

 



HELG :)

Da ble det helg igjen da :) Godt. Bare trist storjentene dro hjem til pappan/mamman sin i går... Men vi fire som er igjen her koser oss skikkelig. Men kjenner det stikker i hjertet når jeg tenker på storejenta mi. Vil så gjerne ha henne her. Annenhver uke ordningen har for det meste fungert greit, men nå vil jeg egentlig bare ha henne her hos meg hele tiden.

I dag dro vi ut på kjøpesenteret for å kjøpe kostymer til småttisene. Nei vi skal ikke gå Halloween, vi er bed på kveldsmat hos mammaen min. Og hun ville at barna skulle komme utkledd. Ikke tung å be vi, for begge barna her liker å kle seg ut. Ble også to prinsesse puzzlespill på Vero, og en cars bil på Preben. Stas :) Preben begynner å få en ganske anstendig samling biler nå, spesielt siden søskenbarnet hans kom med biler han ikke ville ha lengre. Fint å få arve synes jeg. Både leker og klær. Man trenger jo ikke kjøpe nytt hver gang. Eneste jeg ikke liker å arve er sko. Greit med sko  som er lite og fint brukt, men godt brukte sko derimot... Nei det er ikke bra for små føtter,

Nei nå tror jeg at jeg må sette meg ned og kose med skattene mine. De koser seg med litt godterier nå, før det blir leggetid. 

Vinter...

Har sett på værmeldingene for de neste dagene, og de låver ikke godt... Regn og SNØ i massevis!!! Hva er det for noe da...? Så nå har jeg endelig fått funnet frem vinterklærne til barna så de er klare. Spesielt storesnuppa mi sine. Siden jeg fikk vite om hjertefeilen hennes har jeg tenkt mye mer over hva og hvordan jeg skal kle henne når det nå blitt kaldere. Nå har hun levd godt både sommer og vinter i flere år med denne feilen, men nå som jeg vet om den blir det uansett så man tenker annerledes. Vet om ett par ting jeg skal bestille til henne iallfall :)

Lillesnuppa og lilleprinsen min har også fått med seg de fora regnklærne i barnehagen. Håper (vet) de holder en stund til. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er tidlig å ta frem vinterdressen på oktober... Stemmer liksom ikke helt. Men snøen må iallfall bli liggende på bakken før de blir tatt i bruk. Er litt spent på hvordan dressene til småttisene blir. Reimafrelst som jeg alltid har vært, har både Vero og Preben andre dresser i år. Preben fikk seg Ticket to heaven dress og Vero har en fra Didriksons. Skal bli spennende å prøve ut noe nytt også.

Skokjøp er jeg også ferdig med. Sorel sko til småttisene og Alfa sko til Anne. Ullundertøy er jeg også så og si ferdig med. Mangler vel egentlig bare noen trøyer til Vero nå siden bestemoren min var så snill og kjøpte noen sett til Anne. Ullklærne ble jo for så vidt tatt ibruk for lenge siden. Må også få tatt og lagt ut noen bilder av strikkeklærne barna har fått fra bestemoren min. Fikk første levering nå for noen dager siden, og de er så fine. GODT fornøyd. Jeg og ungene er så utrolig heldige som har en slik flink (og ikke mindst snill) bestemor/oldemor som strikker til oss.

Bilen har også fått skiftet fra sommer til vinter sko. Tørr ikke vente lenger. Jeg kjører jo tross alt bil med barna til og fra barnehage flere dager i uken. Godt sikret. Har lest noen artikler i avisene de siste dagene, og blir mildt sagt sjokkert over at noen foreldre ikke sikrer barna sine ordentlig i bilen. Slik det er for oss nå kjører ikke jeg mange meterne på offentlig vei på tur til barnehagen, største delen går på priat vei med minimalt trafikk, men alle sitter godt sikret i setene sine. Vero sitter nå "riktig" vei, siden hun nå har passert 4 år. Mens Preben bare er liten gutt enda, og sitter bakovervendt.Noe han skal gjøre lenge enda :)

 

Noen tunge dager...

Ja hva skal man si da... De siste dagene her har vært tunge. På slutten av forige uke var jeg inn til sykehuset med den største prinsessen min, for det ble funnet en bilyd på hjertet hennes for noen måneder siden. Legen min beroliget meg den gangen med at det nok ikke var noe galt siden den lyden ikke hadde blitt funnet før, men ville likevel sende henne inn for kontroll. Og da ble det funnet en medfødt hjertefeil... Flere små feil som hun kan leve fint med til hun blir 100 år uten problemer. Men også en feil som må rettes på, ved operasjon. Henvisning ble sendt inn til Riks'n i Oslo, og det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente på brev derifra. Altså, det er ikke en alvorlig feil sånn sett. Noen finner ikke ut at de har den før de er voksne. Men uansett. Det er datteren min og jeg reagerer jo selvfølgelig. Og det er jo ikke en liten operasjon det er snakk om heller... Men hun blir helt frisk etterpå da, det skal sies. Og det var mange brikker som falt på plass etter denne beskjeden også. Hun har hele tiden blitt sett på som litt svak og "lat" kanskje, og presset rundt henne i forhold til å bli mere aktiv og få bedre utholdenhet har nok ikke vært så rent lite. Men så viser det seg nå at jenta er jo faktisk veldig sterk. Verdens sterkeste i en mammas øyne selvfølgelig :) Og har jo hele veien gitt sitt beste, og vel så det. Det er bare ingen som har sett det, for vi har jo hele tiden fått beskjed om at alt er som det skal med henne.  Men nå blir det lagt litt bedre tilrette for henne, så får vi håpe alt blir bedre for henne frem til operasjonen :)

Sterke store prinsessen min, jeg er så uendelig glad i deg < 3

Helgen vår :)

I helgen feiret vi bursdagen til verdens beste lille gutt :) Og hans like gode store storesøster. De har bursdager ganske tett, og siden storesøster bare er hos oss annenhver uke, ble det til at vi feiret dem sammen denne helgen. Og jeg vil si det ble en vellykket feiring. Masse familie, kaker og kaffe/brus :)

Baka ikke så mye altså. Ble ett par oreokaker, ett par eplekaker, en langpanne sjokoladekake med fotball pynt og muffins med cupcake topping. Og alt ble spist opp :) Morro å bake når folk spiser så godt. Spesielt siden jeg så absolutt ikke er noen ekspert med slike kjøkken saker.

Mange fine gaver ble det også. Prinsen fikk sin første CD, Torbjørn Egners dyrene i Hakkepakkeskogen. Han fikk seg også to Duplo biler, stor brannbil og en liten leke gravemaskin (POPULÆRT!!). To "peke-bøker" om traktorer. Ulljoggebukse, trøye og hettegenser fra Janus, hjemmestrikka ullsokker, ull elefantlue (hvis det er riktig navn på lua?), leire, cars hoppeball og penger som skulle gå til innkjøp av vinterdress. Da tror jeg at jeg fikk med meg det meste... Så takk til alle dere som kom og feiret bursdag sammen med oss :)

 

 Kjøkkenhjelperen min :) Her er det muffinsrøre på gang.

 

 Langpanne fotballbanen til prinsen :) Joda, strekene er ikke rette og slikt, men hadde det for travelt med å bli ferdig så satte på spillerne før linjene tørket. Og spillerne bikket jo selvfølelig på strekene... :P

 

 Prinsen og prinsessen :) Med klær som mætsjer. Prinsen i selebukse og prinsessen i kjole.

 

 Prinsen til mammaen sin :)

 

 Slik kan man jo også bruke hoppeballen :)

 

Morro-prinsen :)

 

I dag dro vi forresten til butikken og kjøpte vinterdress. Ble en blå dress fra Ticket to heaven denne gangen. Vi prøvde på flere sorter, og gikk for den som satt best på og som gav best bevegelighet. Vil jo at prinsen skal trives best mulig i dressen sin i barnehagen, og ikke føle seg hindret eller noe slikt pga den. Her hjemme får han bruke en dress etter Veronica. En fra Skogstad som jeg liker veldig godt, og har lett etter siden ble for liten for snuppa, men finner den ikke igjen noe sted. Og det synes jeg er veldig synd. Betalte ikke så mye for den heller.



Preben 2 år :)

Mammas store stolthet fyller i dag, 04.10.12, hele 2 år. Og mammahjertet fylles av stolthet. Tenk at det nå er to år siden min lille prins kom til verden ved hjelp av keisersnitt, siden prinsen ikke ville legge seg riktig vei i magen men ble liggende i sæteleie.

Prinsen er nå blitt en meget aktiv herremann. Løper, hopper, skøyer og jabber dagen lang. Aldri ett kjedelig minutt med denne karen. Det er så mye jeg kunne ha skrevet om denne karen, om alt han gjør og alt han sier. Men det får vi ta senere tror jeg.

 

GRATULERER MED DAGEN SKATTEN MIN.

Mamma er ubeskrivelig glad i deg, elsker deg!

 

Hjertet mitt < 3



Besøk :)

For noen dager siden (litt sein, jeg vet...) fikk jeg storfint besøk på kjøkkenet "mitt". Ikke hvilket som helst besøk heller, men heller et besøk jeg mest sansynlig ikke får igjen.

 

 

 

Fin, ikke sant? Ikke helt sikker på hvilken ful det er jeg, men mammaen min mente det måtte være en Linerle. Og bilder jeg har sett av den på nettet ligner veldig, så kan være det. Den kom flyvende gjennom verandadøren en dag jeg var hjemme alene. Tok seg noen runder gulvene her, før den kræsjlandet i vinduskarmen på kjøkkenet. Den ble veldig stresset av å forvirre seg inn her, og det var umulig å få jaget den ut samme veien som den kom inn. Og siden det ikke går å åpne vinduene der den var, fanget jeg den lett med hendene og slapp den løs. Fløy fint videre da den endelig kom seg ut.

Synes det er så deilig etter vi flyttet, at jeg ser Svaler, ørner, hauk, Ravner og andre fine små/store fugler når jeg ser ut av vinduene. Enn måker, måker og atter måker som jeg gjorde der vi bodde før. Skulle tro vi hadde flyttet milevis avsted, i stedet for de små kilometrene det i virkeligheten er.

Ikke bare er fuglelivet mer variert, rolig og fint her, men vi ser også ofte rådyr og hjort når vi ser ut vinduene. Husker den første morgenen jeg sto på kjøkkenet og laget matpakke til Anne-snuppa og tittet ut og så rådyrene løpe over gjordene her. Det var døsig sol med morgentåke. Og det var så vakkert. Og jeg kjente en slik ro og lykke jeg ikke har kjent på lenge. Jeg har kommet hjem !!!, etter noen år "på farten".

 

PS: fikk snust opp overføringskabelen etter fuglebesøket mitt, siden iveren etter å dele bildet på fb ble stort. Men nå har jeg ryddet den VEKK, IGJEN!!! Så må nok vente litt til på oppdateringsbilder av hjerteskattene mine...

Har heller ikke kommet på mer Preben ønsker seg i bursdagsgave. Eller vent, vinterjakke har han ikke. Så det "ønsker" han seg. 

Ønskeliste for Preben :)

Joda, det er faktisk en stund enda til Preben har bursdag. Men synes tiden raser av gårde for tiden, så tenkte jeg skulle lage en liten liste nå, for så å eventuelt oppdatere den litt etterhvert.

Tenk at lille-gullet mitt faktisk fyller to år neste måned da!! Liten super glad gutt, med mye fart. Løper rundt å gjør sprell hele dagen, og alltid med et smil om munnen :)

 

 

• Leke gravemaskin (han har forelsket seg fullstendig i gravemaskinen på åkeren utenfor her, som om ikke kan elsker alle slike motorsaker fra før, så tror det ville vært veldig kjekt med en egen en)
• Ull klær (undertøy, helst i str. 98 eller 100. Gutten er STOR)
• Vinter dress (eller aller helst penger for å legge i en vinter dress)
• Biler (i alle størrelser og former, gutten ELSKER biler)
• Bilrelaterte saker
• Little people leker (også en populær aktivitet, har flere timer med leking på gulvet etter at jeg fant frem Veronicas gamle LP-leker, men kunne kanskje tenke seg litt mer gutte-aktige saker. Har buss da)
• Votter (aller helst vinter votter, hvilke spiller ingen rolle, men helst noe som er enkelt å ta på og som holder seg på. Enklest mulig for personalet på barnehagen)

Ellers så vet jeg ikke helt jeg altså. Han deler jo soverom med Veronica enn så lenge, så trenger egentlig ikke noe barnerom-stæsj. Det er rosa der da, men veier sikkert fint opp for den gutte gutten han er på dagtid. Sant :)

 

Fortsatt ingen bilder, siden jeg tydligvis har funnet en veldig fin plass å legge vekk/pakke ned overføringskabelen. Finner den ikke, som så mye annet etter at vi flyttet. Tar lenger tid enn jeg hadde regnet med å komme seg i orden. Så mye man "trenger" som man ikke tenkte på først... Men dukker vel opp etterhvert det meste tenker jeg. Og håper jeg. Fortsatt ikke funnet kassen med vinterklær, men har en liten anelse om hvor den kan befinne seg da, så krysser fingrene.

Tilbake... eller?

Ja, da ble det en lang pause da gitt.Har ikke vært noen skrivelyst i det siste. Har egentli ikke vært tid for det heller. For nå har vi endelig kommet oss inn i ny-huset vårt. Etter det som har føltes som evigheter er vi endelig der :) Og det er så godt. Selv om vi har ett soverom for lite nå, Veronica og Preben må dele, har vi større plass ellers. Større kjøkken, mere bad (ikke større rom enn i andre huset, men vi har to nå), større stue og ikke mindst egen loft/tv stue for barna. Og vi har et varmt og lunt hus. Gammelhuset var gammelt og dermed også ganske kaldt. Ny-huset er tettere og bedre isolert, og vi har varmekabler i alle rom. Akkurat nå går dette systemet på strøm, men om en liten stund får vi gravd ned rør, så det går over til jordvarme. Deilig!! Men det er ikke bare plassen og plasseringen i det nye huset som har forandret seg, men også atmosfæren. Alt er så mye roligere, og vi stresser ikke. Barna er også mye roligere, og leker seg på en helt annen måte enn tidligere. Konfliktene er mindre og skjeldnere. Altså, alt er bare vellstand. Rosahimmelen :)

 

Også har jeg jo feiret bursdag siden sist. Så nå er jeg offisielt i 30-årskrisen her... Greit at jeg mener at alder kun er ett tall, og at man aldri blir eldre enn det man føler seg da :) Så da blir jeg vel aldri en dag over 25 da :P Haha...

 

Høsten er også slått inn for fult. Sommeren her har ikke vært noe å skrive om. Regn, regn og atter regn. Også har det vært kaldt. Veldig kaldt synes jeg. Ungene har også vært lei. Hummøret til mine ute glade barn har til tider vært meget dårlig. Lei av våte regnklær og slikt de også tror jeg... Heldigvis kom høsten med litt bedre vær til oss. Har faktisk vært opptil flere dager med sol de siste ukene. Men kjenner luften er kald nå, selv om solen skinner. Så har sånn smått begynt å tatt frem ullklærne til barna. Preben har gått med det i hele dag. Uten å bli for varm. Så han flytter vell inn i sine ullklær på fulltid snart. Han har forresten byttet avdeling på barnehagen også nå i høst. Avdelingen han startet på i vinter var en midlertidig løsning, og er nå lagt ned. Og overgangen har ikke gått smertefritt. Han som altid har trivdes så godt i barnehagen, og løpt inn med en gang jeg har tatt han ut av bilen, gråter nå sine modige tårer når jeg leverer han. Mammahjertet blør, men jeg vet at 30sekunder etter jeg er ute av bildet er alt bra. Og han er i kjempehummør når jeg henter han. Så det er tydelig at han egentlig trives og har det godt der, selv om han kanskje ikke vil innrømme det på morgenen. Heldigvis er jeg i den situasjonen at jeg ikke trenger å levere barna tidlig på barnehagen, og jeg kan hente de i rett tid. Så dagene deres blit ikke så lange. Stort sett ikke lengere enn 6 timer. Noen ganger kortere, noen ganger lengre.

 

Desverre ingen bilder i dette innlegget. Jeg fikk da endelig levert datan min på reprasjon, og fikk ganske raskt melding om at det ikke fantes noe de kunne gjøre for den. Den ble rett og slett skrotet. Heldigvis for meg hadde samboerkjæresten min forsikret den da han kjøpte den til meg, så jeg fikk en ny.Den har jeg had en stund nå, men ikke fått lastet opp ett eneste bilde på enda. Treg sier du, må skjerpe meg. Får se om jeg kanskje får gjort noe med det snart.

Tilbake :)

Ble en lang pause nå gitt... Ikke helt planlagt, men ting har ikke gått riktig på skinner den siste tiden. Så da velger jeg å ikke skrive her, da kommer det vel mye grums som strengt tatt ikke egner seg her...

Siden sist har vi feiret Annes ti-års dag. Tenk at hun er blitt ti år da. Synes ikke det er så lenge siden hun var baby jeg. Og nå er hun stor jente, som er i ferd med å gjøre ferdig sitt fjerde år påskolen. Femte klassing til høsten.

Her er et bilde av Anne-mora. Tatt på sykehuset få dager etter hun ble født. Er hun ikke nydelig kanskje?

Verdens fineste ett-åring :)

Anne og meg. Skikkelig mamma-jente var hun.

Klar for sitt første karnevall. Nydelig liten fe-prinsesse :) Nydelig var hun (og er hun fortsatt).

Storesøster ble hun første gang nesten 6 år gammel. Da kom Veronica. Stolt var hun :)

Storesøster for andre gang ble hun 8 årgammel. Da kom Preben.Hun var ikke mindre atolt da :)

Blåser stolt ut 10 lys på kaken :)

Mammas stolthet :) Verdens beste 10 åring. Hun skulle bare ha vist og forstått hvor glad jeg er i henne, og hvor stolt jeg er. Elsker deg!!

Ønskeliste Anne :)

Stor pia mi. Jeg er så utrolig stolt av denne jenta.

Nå er det ikke lenge til Anne fyller HELE 10 år... Kan du tro det?

Og for æ være ærlig, jeg har ingen anelse om hva hun ønsker seg. Svarene hennes varierer fra dag til dag. Så jeg kan vel egentlig bare komme med den fornuftige hun-trenger-listen :)

• Regnklær
• Sommer klær (alt av interesse, hun har vel vokst ut av ALT)
• Støvler
• ute-aktivitets-leker

Og så skulle det vel ha vært med div ting til rommet hun får i ny-huset, men siden vi ikke har kommet så langt som til å dele rommene mellom de anda, er det litt vasnkelig å vite hva hun trenger der enda...

Skal forresten hente henne hjem for påskeferie i dag, så skal spørre henne jeg om det er noe spesiellt hun ønsker seg :)

Takto med mere :)

I går da jeg hentet Preben-gullet i barnehagen, fikkjeg denne beskjeden: "Hain Preben e åver gjænnomsnittli intrisert i traktora å anlæggsmaskina!". De hade vist gått seg en tur, som inkluderte å gå forbi et veiarbeidsprosjekt, og mens de gikk forbi var gutten som hypnotisert. De hadde ikke fått kontakt med han idet hele tatt. Og uansett hvor vi befinner oss blir han helt i 100 om det passerer noe som har hjul og motor. Bi å taktor :)

Så i dag kom denne saken med posten.

Den har MYE lyd og MYE lys. Passer vel midt i blinken for gutten, men kommer vel til å drive oss andre til bristepunktet :) Vi fikk den forresten av Libero. De har en kampanje gående der vi sender dem koder vi finner inne i bleiepakkene, og når vi har samlet nok koder fikk vi velge oss ting (eller penger). Denne fine saken "kostet" 6 koder (altså 6 pakker med bleier).

Her er den  fremtidige annleggsarbeideren :)

Noe annet vi har gjort den siste tiden er å feire Veronicas bursdag. Hele 4 år har lille-jenta mi blitt. En hærlig liten stor frøken som smelter mammahjertet mitt hver eneste dag.

Hjerteskatten min :)

Hun ble feiret i hel tre dager. Først en del familie på bursdagen hennes,så en del familie helgen etter og så to venninner fra barnehagen på en liten barnebursdag. Mye fint fikk hun. Rengnklær, vindtett fleece jakke, pannebånd, ullsokker, ds spill, gensere, bukser, kjoler,skjorter og leketelt. Pluss enhel del mer :) Tusen takk alle sammen.

Også har vi også feiret barnas oldemors 70-års dag. Sammen med mye familie. Koselig, jeg elsker slike store familie lag. Møter familie man ikke ser så mye ellers.

Preben på fanget til VERDEN BESTE oldemor.

Nytt ord: Sisse.

Preben har nå lært seg ett nytt ord, Sisse (som da betyr kjekse :) ). Gutten er jo glad i det meste mann kan putte i munnen. Og mammaen er den kjipeste i hele verden som ikke gir han full tilgang på spiselige saker gjennom hele dagen,slik som sisse.

Han har virkelig fått mange nye ord den siste tiden. Og prøver seg på enda flere, som jeg da (den kjipe mammaen) ikke forstår. Prøver seg på noen sanger gjør han også. Vi har arvet  en leketraktor med lyd fra søskenbarnet hans. Den synger og spiller "Old McDonald", og Preben går rundt og synger "Iiiiiia, iiiiiia ååååååå". "Bæ,bæ lille lam" er også en hanprøver seg på. Kommer bare til "Bæ, bæ ie a", men synes gutten er flink jeg, han er tross alt "bare" 16 måneder. "Bæ, bæ lille lam" brukes forøvrig både til trøst her hjemme, og som sang i barnehagen.

I dag har jeg også gjort noe jeg sverget at jeg aldri skulle gjøre. Jeg har alltid passet på å kjøpe og klæ ungene i klær det er lett å bevege seg i. Slik at de skal være frie til å utvikle seg fysisk. Men i går begynte Preben å få skikkelig taket på å klatre opp i sofaen. Og selvfølgelig sitter han ikke fint og rolig opp der. Det skal klatres, krabbes og gåes oppi der. Noe som da resulterte i et noe multifarget merke på siden av pannen i går. De er jo så innmari raske i den alderen der, og ser man bort i 2 sekunder er skaden skjedd. Men lærte han? Nei. Ikke i det hele tatt. Så i dag fant jeg rett og slett en litt trang dongri bukse i skuffen hans, en han kan bevege seg godt i på gulvet men som er for trang til å klatre opp i sofaen med. Varig løsning? Nei. Men så trenger vi ingen ny kul i hodet hver dag heller da. Jeg får så innmari vondt i mammahjertet mitt når slike ting skjer. Skal jo helst være i forkant av alle situasjoner som kan oppstå. Men jeg vet jo at jeg ikke kan det. Livet handler om å lære, både for meg og barna. Og hvordan skal barna lære om jeg går forran og fjerner alle vonde/dårlige situasjoner? Livet handler om og lære av sine valg, både riktige og gale. Selvfølgelig skal jeg gripe inn om valgene er riktig gale, men noen må de også (desverre) lære av selv. Jobben min som mamma er å forberede dem for voksenlivet, ikke beskytte dem for alt. Hvordan skal det da gå med dem den dagen de skal stå på egne ben? Og her kommer jo også ordet straff inn i bilde, og belønning. Joda, jeg vet jeg har sporet av veldig nå fra det innlegger skulle handle om. Nemmelig Prebens nye ord. Men det er noe jeg har tenkt på mye den siste tiden. Både pga ting jeg har lest andre steder, og en diskusjon jeg hadde med en venninne her om dagen. Skal  man straffe barna,og evt hvordan og hvor hardt? Jeg har gitt de eldste barna husarrest. Ikke lenge nei, tror det lengste var en uke. Det er ikke den strengeste husarresten heller, de får ta imot besøk, og de får gå ut hvis de holder seg på eiendommen. Jeg personlig synes egentlig dette er litt viktig. For hvis jeg som voksen gjør noe riktig galt, blir jeg også straffet. Enten med tilsnakk, bøter eller fengsel. Slik får også mine valg konsekvenser. Det synes jeg det er viktig at de lærer seg. Valg gir konsekvenser.  Men da må også riktige valg gi belønning. Da i form av ros, ting eller opplevelser. Slik det også er for meg som voksen. Og forventningene jeg har , avhenger også av alder. Jeg forventer ikke det samme av 10-åringen, som av 13-åringen. Og jeg forventer ikke det samme av ett-åringen, som av tre-åringen. Og jeg tror de forstår det selv også. Jeg tror ,selv iallefall, at jeg er flink til å fortelle hvorfor de får belønning eller straff. Og til å spørre helt til slutt: "Forstår du?".

Og bare så det er sakt, her handler det kun om å miste goder eller husarrest. Ikke fysisk avstraffelse. Jeg vil ikke, under noen omstendigheter, lære barna mine at vold løser problemer.

Ny uke.

Da har vi startet på en ny uke. Huffa meg som dagene flyr avsted. Jeg sitter nå hjemme alene. Små-barna er lever på barnehagen for flere timer siden, snart klart for henting av dem. Og stor barna er borte hos pappaen og mammaen sin. Nesten forstille i huset nå...

På fredag skulle jeg og Vero til tannpleier. Fireårs kontroll. Det gikk, mildt sakt, ikke noe særlig. Vero nektet å åpne munnen. Ikke heller om den fremmede damen skulle få se på hennes tenner. Hjalp ikke om hun fikk se premie-esken hennes heller. Hun ville ikke ha premie sa hun. Mine bestikelser om nye Hallo Kitty klistremerker til bladet hennes, eller besøk på lekebutikken hjalp heller ikke... Fikk ny time da, om ca en måned, håper det går bedre da. Imens må vi nok trene på å gape, og på å telle tenner. Tror kanskje vi skal ta oss en tur på lekebutikken før vi drar ivei også, for å velge ut premie vi kan kjøpe etterpå. Slik at hun visuelt kan se hva hun kan få. Eller? Vi prøver det.

På lørdag var jeg og Vero på kjøpesenteret en tur. Vi skulle kjøpe innpakkningspapir til en gave til en venninne av meg. Jeg var bedt på bursdagsfest til henne på lørdagskvelden. Ble nok kjøpt litt mer enn det da... Som for eksempel nye sko til Vero. Vår/høst sko. Var på tilbud til 299. Lilla Ponny-sko. Tror jeg blir bra ja. De hadde ikke noe guttesko på tilbud som kunne passe Preben, og lilla turde jeg ikke kjøpe. Har fått høre fra kjærestesamboeren at lilla til Preben var UAKTUELT! Men da han fikk se skoa,sa han at det der er jo ingen utpreget jente-lillafarge,så de der hadde jo gått fint. Hmpf... Om jeg bare kunne vist det på butikken,så hadde det blitt nye sko på han også. Han trenger det. Han har straks vokst ifra vinterskoa sine, og ute-labbene hans er også for små. Som de små føttene har vokst den siste tiden. Synes nok at det er ganske bortkastet og kjøpe nye vintersko til han nå, så sent på vinteren. Han går jo ikke når han er ute heller enda. Men det gjør han inne :) Går som en helt. Sidelengst :) Ikke rett frem, men altså sidelengst. Som en liten krabbe. Krabben min :) Vente litt til nå, så skal jeg ta kontakt med fysioterapitjenesten. De ville gjerne se på han for siste gang når han kunne gå skikkelig, og avslutte saken. Har kun positive ting å si om damene ved den tjenesten. Flinke og hyggelige damer, som tok seg god tid til observasjoner, lyttet til det jeg sa og kom med gode lett gjennomførbare råd. Tusen takk.

Nei, her kan jeg vel ikke sitte. Må få prøvd og rydde og pakke litt mere mens jeg er hjemme alene. Teller ned dagene til huset står ferdig ogvi kan flytte. Men først må jeg altså pakke og gjøre huset istand til bildetaking og slikt. Må innrømme at jeg er veldig lei av det, men tenk dere "premien" i enden :)

Bursdagsønsker Veronica.

Joda,det er en stund til hun har bursdag enda. Men tankte kanskje det var en liten ide og starte på litt nå likevel. Ikke så veldig mye hun trenger egentlig, hun fikk jo så mye fint til jul :) Tusen takk alle sammen, dere er enestående :)

• Støvler
• Sko
• Sommer klær (hvis de da er kommet i butikkene...) Jenta vokser, og klærne fra i fjor er nokså små. Str 110/116 tenker jeg.
• Ute leker (bøtter, spader, såpebobler, trillebår osv, vi har kastet mye av de vi hadde. Mye som var ødelagt)
• Finger maling
• Leire
•  

Tilbake igjen.

Ja da ble det en liten pause igjen da... Jeg må altså snart få fiksa den dataen min. Mye har skjedd den siste tiden. Men ikke så mye av interesse. Jeg har fortsatt ikke fått meg jobb. Men har fått kommet på ett jobb intervju. Og det gikk ikke noe særlig. Helt på trynet for å si det slik. Følte meg som en skikkelig idiot... Det var en jobb jeg virkelig ønsket meg, og var skikkelig nervøs. Får håpe på bedrelykke neste gang.

Preben har vært på kontroll nå på januar. Da var han 82,5cm lang og veide11,6 kg, så gutte vokser. Stor gutt på snart 16 mnd. Skummelt hvor tiden flyr avsted, synes ikke det er så lenge siden han bare var en liten baby. Senest i går satt jeg og tittet på bilder av bara tatt for ca ett år siden, og det var store forandringer på dem alle sammen.

Nå i helge har vi bare vært hjemme. Stor-jentene våre kom hjem nå på fredagen. De har brukt helgen på vennebesøk. Jeg og Veronica besøkte mammaen min og samboer på lørdagen. Vi leverte den ene trilla vår der, siden jeg har fått kjøpt en ny brukt vogn til Preben for å ha har hjemme. En Carena vogn. Mamma ville gjerne ha den vi ikke skulle bruke mer, for å ha til barnebarna når de kom på besøk. Vi fikk også tatt oss en tur opp på tomta vår. Der har det skjedd mye den siste tiden, og nå står 1.etage av nyhuset oppe. Spennende. I denne uken skal de til med 2.etage, og om ikke mange dagene skal huset stå der tett. Altså, ferdig med tak. Neste skritt blir arbeid inne. Litt over påske regner de med å være ferdige. Gleder meg slik. I februar er planen at det skal komme noen fra eiendomsmegleren og ta bilder og slikt av huset vi bor i nå. Så fri dagene går mest med til pakking.Prøver å få pakket ned mest mulig til de skal komme, og bare klare oss med det mest nødvendige til vi kommer oss inn i nytt hus. Pakker ned mye av lekene til barna også, så kanskje det blir mer spennende å pakke de opp igjen om en stund. Ingen tvil om at barna har for mye leker... Og for ikke å snakke om filmer. Vi har jo ikke fått sett dem allesammen engang.

Tenkte jeg skulle avslutte med noen bilder fra den siste tiden :)

(nå som jeg ser igjen de siste mnd bilder, ser jeg hvor lite bilder jeg har tatt den siste tiden... Skjerpings...)

 Preben leker i snø for første gang. Det var GØY!!!

 To små forventningsfulle på julaften. Nydelige sant? :)

 Pepperkake-bakemester-Veronica :)

 Preben har funnet en av garnskuffene mine...

 Veronica på nyttårsaften.

 Anne på nyttårsaften.

 Godt å ha en storesøster å holde i, når rekettene er skumle. Gode snille storesøster :)

Da vardet heller mye bedre å leke med syden-leken fra bestemor og samboer. Den lyste fint, bråket ikke og var kjempefin da vi brukte gummistrikk for å skyte den opp i lufte. Noe vi kunne gjøre gang på gang på gang. Var ute og lekte med den til klokken ble ett på natten.

Foresten. En annen "stor" nyhet fra januar, Preben har blitt barnehage-gutt. Og det går kjempebra. Litt gråt når jeg drar, men hører han roer seg med en gang jeg er ute av syne, og han elsker å være sammen med de andre barna. Jeg savner han om dagene da, men vet jo han har det godt.