Skryte :)

Må få skryte litt av den lille flinke Vero-snuppa mi. Hun kom hjem fra barnehagen i dag med denne nydelige lykten. Hadde med seg et tomt syltetøyglass på barnehagen, og kom hjem med dette.

 

Flinka :) Passet jo fint på fatet mitt den, sammen med planten jeg var så heldig å få av min mammas samboer. Jeg er heldig. Og jeg er rik som har mange fine mennesker i livet mitt.

Akesøndag :)

I går formiddag tok vi med oss småttisene ut og akte. Og de syntes det var kjempe gøy!!! Preben var jo ikke gamle karen i fjor vinter, og husket nok ikke så mye av de få gangene vi dro på aketurer. Veronica husker mer, og har mast om aking siden snøen kom. Men med det ustabile været vi har had den siste tiden, har det ikke passet med aking før i helgen.

Og for en luksus å bare kunne gå ut av ytterdøren hjemme, ta frem ett akebrett, sette seg på og ake ivei. Etter vi flyttet har vi bokstavlig talt akebakken rett utenfor døren. På "flata" der vi bodde før måtte vi kjøre eller gå ett stykke for å finne bakkene.

Vi akte en god stund før vi gik inn igjen. Da var barna slitne og trøtte. Preben hadde enda ikke fått duppen sin, og la seg med en gang vi kom inn og sov i nærmere tre timer tror jeg (uten at det gikk ut over nattesøvnen). Veronica krøllet seg sammen i sofaen og slappet av forran TV'n en stund.

Da Preben våknet, var det klart for en litt sen middag. Hjemmelaget pizza, med rester fra lørdagstacoen på. Godt! Og det syntes småttisene også.

 

 Veronica koser seg ute i snøen.

 

 Preben og pappa i farta.

 

 Liten pust i bakken, like før vi går inn.

 

 Preben på tur opp mot huset igjen.

 

Veronica og pappa, siste turen før vi går inn :)

 

En veldig vellykket dag. Og helg. Selv om vi selvfølgelig savnet de to største jentene våre, som dro hjem til sin pappa/mamma før helgen. Gleder oss til de kommer tilbake om noen dager. Håper dagene går fort. Jeg synes fortsatt at det er hardt og vanskelig å sende Anne til pappaen hennes på fredagene. Selv om jeg vet at hun har det godt der og blir godt tatt vare på, vil jeg være sammen med henne hele tiden. Og jeg synes det er helt forferdelig å sitte her hjemme og vente på innkallelsen fra Oslo. De i Trondheim sa jo det kunne ta opp til 6 mnd før vi fikk høre fra de. Og jeg kjenner ventetiden kommer til å bli lang. De ukene som har gått siden vi fikk vite, har allerede føltes ut som år. Samtidig som tiden egentlig har gått fort. Jeg sitter jo her og venter på en innkallelse, til en dag jeg egentlig ville vært foruten. Og mammahjertet blør fortsatt, fordi vi ikke viste og ikke skjønte. Igjen, hovedfeilen er en "enkel" feil og hun blir frisk av den etter operasjonen. Men er uansett hardt for ett mammahjerte. Det er jo snakk om mine hjerteskatter her. Hjerteskattene jeg lever for.



Fredag...

... hvor ble alle dagene av. Uken her har flydd avsted. Dagene har gått så utrolig fort. Selv om jeg kun har vært en dag på jobb. Har ikke hørt noe mer om vikardager denne uken. Men egentlig ganske greit det også, for jeg har ikke vært i noe særlig form i det siste. Og stort sett tilbrakt dagene på sofaen under pleddet.

I går tok vi med oss hele familien på ett av kjøpesentrene her. De to største skulle få seg klær i bursdagsgave. Joda det er en god stund siden en av dem hadde bursdag, men den planen jeg hadde ang bursdagsgave til henne gikk i vasken. Og da har det bare blitt utsatt og utsatt. Så i går fikk de være med da, og skulle få velge seg ut klær. Størstejenta valgte selv, og brukte opp den forhåndsbestemte summen. Mens hos Anne var jeg med og bestemte. Hun fikk seg tre gensere, fra Cubus. De hadde ta tre betal for to på barneklær. Greit det, så blir det flere plagg. Hun brukte ikke opp summen sin i går. Vi fant rett og slett ikke bukser til henne. Var jo bare slike åletrange bukser, og med tanke på ullundertøyet som skal under ble det rett og slett for trangt... Hadde gått fint på sommeren, men det er vinter nå. Men virker ikke som klæsbransjen har fått med seg det... Og synes egentlig det virker som klæsprodusentene ser på barn som mini voksne, formene osv på barneklærne passer jo ikke. Korte snitt og åletrangt. Kan noen fortelle meg hvorfor barn på barneskaolen skal vise frem kroppen sin slik? Merket det godt da Anne begynte på skolen. Da var hun såppas stor at hun mer eller mindre brukte str 134. Og da måtte vi gå over på "storbarn" avdelingen. Og der var det vanskelig å finne klær  som passet til en 1.klassing. Vi fant jo selvfølgelig, men det var vanskelig hvis vi skulle ha noe annet enn hettegensere og joggebukser. Merker også godt på Preben nå, at han har vokst ifra babyavdelingen. Det er vanskelig å finne bukser som passer han. Buksene på "småbarns" avdelingen er ikke laget for bleiebarn. Hvis vi vil ha noe annet enn joggebukser. Buksene blir ofte for trange og vanskelige å bevege seg i. Ikke egnet for barnehagelek i det hele tatt. Skjønner bare ikke hvorfor de ikke kan tilpasse klærne litt mer for barna.

Anne fikk seg også endelig boblebukse i går. Har lett etter den "rette" buksen lenge nå. Og i går fant vi den endelig i riktig størrelse på Gsport. Skogstad. Har så god erfaring med den de siste årene, så kan jo ikke bytte den ut i noe annet merke :P De holder henne varm og tørr, og de holder hele vinteren uten og slites fullstendig ut. Prøvde et annet merke for noen år tilbake, og ende opp med at vi måtte kjøpe ny etter kun ett par måneder.

Kjøpte også nye votter til Veronica. Denne gangen prøver vi ut vottene på Cubus. Har stort sett kjøpt Reimavotter tidligere, og de er gode og holder henne varm og tørr gjennom vinteren. Men ville prøve et litt billigere alternativ denne gangen. Ikke for det, de beste allværsvottene hun har had var det faktisk mammaen min som kjøpte på Rema. Og siden vi nå er inne på vinterklær. Jeg begynner nesten å angre på vinterdress valget mitt til Veronica. Hun fikk seg Didrikson dress til denne vinteren, og hun har vært våt hver dag denne uken. Nå skal det sies at det har vært ganske vått ute også denne uken. Men er ikke vinteren ganske våt hele tiden da?  Skal få bruke den en stund til for å se om hun fortsetter å være vår når været stabiliserer seg litt etterhvert. Hvis ikke må vi nok se oss om etter ett annet alternativ. Hun bruker kun ull under dressen, ullundertøy og hjemmestrikka utenpå det, så hun skal holde seg varm selv om hun blir våt. Men vil ikke at jenta skal gå våt ute uansett, de er jo tross alt mye ute på barnehagen. Preben sin er jeg veldig fornøyd med da. Enda i allefall. Håper den holder seg like godt gjennom hele vinteren.

Helg...

Da har en ny helg plutselig kommet og gått. Tiden og dagene går fort. Eller, de gjør egentlig ikke det til vanlig. Men i uken som gikk fikk jeg noen vikardager på barnehagen, og da går dagene plutselg mye fortere. Hadde "arbeidshelg" i fjøset også i helgen. Jeg er nemmelig avløser i hønefjøs av og til :) Og det er faktisk ganske koselig det kan jeg fortelle dere.

Sist helg var vi jo på en litt tidlig Halloween kveldsmat hos mammaen min. Kledde ut småttisene, og de ble jo så fine :)

 

Utkledd, men så mye sminke og slikt bruker jeg ikke. De fikk litt sortfarge på leppene og litt sort hårspray i håret, får være nok :) Jeg er egentlig ikke noen stor tilhenger av Halloween jeg, men må nok bare akseptere at den tradisjonen er her for å bli. Desverre. Jeg vil mye heller ha tilbake julebukken jeg. Men tror nok ikke jeg får viljen min der.

 

Preben og søskenbarnet som sitter i trappen til bestemoren sin. Fine gutter :) Preben er ett år yngre enn søskenbarnet sitt, men de er nesten like store de to. Store-lille gutten min.

 

I helgen har jeg som sakt vært oppi fjøset på arbeid. Da har også storejenta mi vært med og hjulpet meg. Koselig med hjelp i fjøset, samtidig som vi får oss litt alenetid. Alenetid som det ellers er vanskelig å få til. Da får vi oss noen fine samtaler hun og jeg. Særlig godt synes jeg disse alene stundene med henne har vært, etter vi fikk vite om hjertefeilen hennes. Der strever jeg fortsatt med endel dårlig samvittighet. Over at vi ikke har skjønt hvordan alt hang sammen, og over at hun hele tiden har forsøkt å innfri alles forventninger uten at vi har skjønt at hun faktisk har gitt oss alt den hun har. Joda, jeg vet det egentlig bare er dumt og alt det der. Vi viste jo ikke, og vi har hele tiden blitt fortalt at det ikke har vært noe galt. Men uansett, jeg greier ikke styre følelsene mine. Og følelsene samarbeider ikke med fornuften. Slik er det bare. Samvittigheten er der. Samtidig som jeg selvfølgelig er redd. Igjen. Jeg vet at legene i Oslo er flinke, men jeg er mamma. Jeg bekymrer meg og er redd. Slik er det bare. Og jeg gruer meg. Og gleder meg også selvfølgelig. Gruer meg til den dagen oprasjonen kommer. Til å sitte og vente til alt er over og har gått bra. Til tiden etterpå, der alt skal gro på plass. Smertene hennes. For selv om hun får smertestillende medisiner, tar jo ikke de vekk all smerten. Og jeg gruer meg til flyturen. Jeg lider jo av en skrekkelig flyskrekk, men må nok bare bite tennene sammen og komme meg inn i flyet. Tog eller bil den lange veien tur/retur Oslo, med en nyoperert storejente er nok ikke et alternativ.

Men nå må jeg slutte av her. Ungene løper villmenn i stuen her, og to av dem skulle nok egentlig ha vært i seng for noen minutter siden (mangler bare tannpuss altså, de ble badet for en liten time siden). I morgen starter jo en ny barnehage uke. Så må jo forberede noen barnehagesekker med utstyr også :)

Veronica med vinterdress, foret regnsett og Duckboots (skrives det slikk da?) i veske. Og strikkagenser og strikkebukse, ekstra votter og ekstra lue, kuldekrem og ett tynt og ett tykkt fleece-sett i sekken sin. Skifteklær ligger i boksen på barnehagen.

Preben har vinterdress, boblebukse og Duckboots i vesken sin. Og ulldress, sovelue, sovevotter, ekstra votter, ekstra lue og kuldekrem i sekken sin. Han har også skifteklær i boksen sin på barnehagen. Der har han også fleece-sett og andre ullklær. Også står sovevognen hans fasi i barnehagen med pose, skinn, ullpledd og dyne i. Her er det bare å velge hva de vil bruke :P