Tanker...

Som så mange andre har jeg fulgt med på det som har skjedd i Oslo og på Utøya. De første dagene sto nyhetskanalen på hele tiden. Jeg så på nettavisene flere ganger pr dag. Det var jo ungdommer fra mitt distrikt som var der også. Ingen jeg virkelig kjenner personlig, men på et så lite sted som dette vet du jo om familiene. Noen i familien vår er jo litt mer berørt enn andre. Som hadde en i familien sin på øya. Han er i live, og har kommet hjem. Fysisk uskadd. Men hva med psykisk? Håper jo han er sterk nok til å komme seg gjennom dette. At de rundt han støtter han. At han  får hjelpen han trenger, når han trenger den. Om han noen gang kommer til å trenge den...

Jeg er lamslått og ord løs. Jeg mangler rett og slett ord på de tingene som har skjedd. Kan bare ikke forstå hvordan en mann kan få gjennomført dette... Først eksplosjonen i Oslo, som frem til nå har tatt livet av sju mennesker. Så få reist ut på Utøya, der han fikk skutt og drept 85 ungdommer. Vant tilliten til ungdommene iført politiuniform. En uniform som står for trygghet. En viktig del av ryggraden for tryggheten og tilliten i landet vårt. Hvorfor skal vi frykte denne uniformen?

Senere har jo en til død på sykehuset, så drapstallet er nå oppe i 93 personer. For ikke å snakke om alle de som er kritisk/livstruende skadd.Flere er også fortsatt savnet, så tallene blir nok noe høyere...

Anne har jo fulgt med litt. Har stilt spørsmål. Jeg har så godt jeg bare har kunnet forklart om politikk og slikt til en 9 åring. Tror hun godtok forklaringen min. Har liksom ikke spurt så mye etter det. Spør hun så får hun det beste svaret jeg kan gi henne. Barn får deg til å reflektere på en litt annen måte, og utfordrer deg til å komme med svar. Svar de kan forstå, kanskje forstår du selv litt mer også da? Hvis det er mulig? Kan vi egentli forstå dette? Noen gang? Er denne mannen syk og uberegnelig? Eller kald og utrolig beregnelig?

Jeg velger å ikke bruke navnet hans. Synes ikke han fortjener det. Synes egentlig ikke han fortjener omtale i det hele tatt. Men det er kanskje ikke riktig vei å gå, eller? Trenger vi ikke å høre hans forklaringer på dette? Forstår vi mere da? Kan han gi oss de svarene vi vil ha? Kan noen i det hele tatt gi oss svarene vi vil ha? Kan noen gi oss svar på hvorfor 93 mennesker måtte dø? Måtte opphøre å eksistere? Fremtidsplaner og fremtidshåp lakt i grus. Foreldres håp for sine unge, svinne bort.
I går tente jeg mange levende lys i stuen. Slo av elektrisk lys, og  lot levende lys fylle stemningen. Tente lys for offre og pårørende. For de som kom seg fra dette med livet i behold, og for dem som ikke gjorde det.
Jeg tenner lys i dag også. Men denne gangen lyser lysene også for gjerningsmannens pårørende. Jeg har sett mye på barne mine den siste tiden, og tenkt. Hva hvis dette hadde skjedd dem? Hva hvis de hadde blitt røvet fra meg på denne måten. Men den siste tiden har jeg også tenkt, hva hvis de hadde gjort noe slikt. Jeg gjør jo selvfølgelig mitt for at det ikke skal skje. Jeg prøver jo å gi dem en god barndom og gode verdier og holdninger. Verdier og holdninger jeg håper de tar med seg videre. Men har jeg noen garantit for at de ikke påvirkes av andre der ute? Eller finner sine egne meninger, som går på tvers av mine og andres? Jeg har jo ikke det... Det hadde heller ikke gjerningsmannens pårørende og familie. Vi må ikke glemme det oppi alt dette grusomme.

En dårlig blogger...

Jeg er en dårlig blogger... Blir ikke mye oppdateringer her gitt...

Nå nyter vi late feridager. Noen i fint vær, noen i øsende pøsende regnvær. Vero-snuppa har allerede had over en uke ferie fra barnehagen, mens kjærestesamboeren startet på sin ferie nå på mandagen. Anne og Camilla kom også hjem til oss for snart en uke siden. Alle samlet over lengre tid er skikkelig godt. Eneste negative er at Anne fikk vannkopper kort tid etter hun kom hit. Fikk ganske mange røde kløeprikker fordelt over det meste av kroppen. Men nå ser det ut som det er på vei tilbake. Ikke kommet noen nye prikker i dag, og prikkene hun har ser nå tørre og fine ut. Så hvis vi nåer ferdig med det verste, har hun vært skikkelig heldig. Men da er det vel egentlig bare å sette segned og vente på neste mann da. Vero-snuppa har nemmelig ikke had vannkopper enda hun heller. Ikke Preben-gullet heller (av ganske naturlige årsaker :) Flasken med hvitvask står klar den så vi er forberedt.

Prikketti-prikk-prikk. Vises ikke så godt på bilder disse vannkoppene. Men hun fikk mange i ansiktet, også rundt øynene så vi hadde brille-frie dager, og mange rundt ørene. Ubehagelig!! Mange gjemte seg også i håret og gjorde det vondt å kamme det... Det er jo noe vi måtte gjørelikevel, men tok det enkelt. Ingen oppsett eller unødvendig pynting.

Preben har blidt stor gutt på hele 9 mnd... Her fotografert på bursdagsfeiring til oldemoren. Tøffing i shorts og vest dress fra h&m, lyseblå strømpebukse og kortermet hvit name-it boddy (med prinsekrone trykk). Hanekam med hårgele :) Tidlig krøkes vettu...

Han har nå gitt litt opp å lære seg å krabbe, men åler seg rundt på rompa. Det går veldig fort det også altså. Også blir han jo høyere da, så han når tak mange ting som står rundt om her. Har tatt av mange duker nå, og pakket ned mye pynt, men må nok ta mer ja ser jeg.

Vero-snuppa tok morgenbadet ut på platten en solfylt morgen. To fluer i en smekk det. Fikk vasket både jenta og uv-drakten :) Og som hun koste seg. ENDELIG sol. Den har vi ventet på lenge nå. Bare dumt vi må holde oss hjemme med vannkopp-syk storesøster :)

Senere på dagen tok pappaen tomte-arbeid fri, og kom hjem med basseng til barna. Ble overasket ja :) Populært, for å si det slik. En helt egen sjørøverskute for å bade i. Med oppblåsbare sverd og skjold. Pingvinen på bildet her kjøpte vi på Nille for noen dager siden, men får ikke nok vanntrykk her hjemme til å bruke den skikkelig. Spørs om vi må en tur hjem til bestemoren å låne litt vann. De har trykk på vannet de.

Preben "nyter" sola i skyggen på plena. Oppå teppet sitt, og med lekene sine. Litt kjedelig da, for allerhelst skulle han ha spist opp plena. Gress er nam-nam...?

Preben har også fått prøvd dissa. Det var saker det :) Lo og lo og lo... På bildet her ser det ut som Vero-snuppa står klar bak han til å smekke til han med stokk, det er ikke slik altså. Hun står et stykke bak dissa og holder på med en barne-rive. Altså, raker grusen.

Det ble litt det, om hva vi gjør om dagen. Skal skrive mer senere. Og ikke la det gå like lang tid til neste gang...

Ukeslutt...

Da er nok en uke, og helg brukt opp. Vi har som vanlig bare kosa oss. Vært stortsett bare hjemme. På mandag ålte Preben seg forrover for første gang. Noen prøvende centimeter bare, men han kom seg frem. Gjenntok sukseen på tirsdag da vi var å besøkte bestemoren. Men etter det har han ikke prøvd så mye mer. Han har værti dårlig form, stakkars lille. Ikke noe alvorlig, "bare"to tenner på tur. Den ene brøt frem nå i dag, men det er ikke lenge til tann nr fire også kommer  :) Alle fire nede i munnen, ingen oppe enda.

Ellers i dag har vi trosset det dårlige været å var ute i flere timer oppe på tomta vår. Jeg, Preben, Veronica, kjærestesamboer og barnas farfar. Mennene arbeidet, mens vi andre bare nøt å være ute. For selv om det har vært overskyet i dag, med regn i luften, har det vært varmt. Ikke det at jeg synes det hjelper stort, jeg synes det er helt forferdelig at vi kun har sol en dag i uken, resten regn og/eller overskyet. I år er faktisk første gangen jeg har merket at jeg kan bli "vær-syk". Jeg lengter slik etter sol og varme, og har fort blidt litt passiv av dette været synes jeg. Alt tar liksom litt lenger tid, og gleden over å være ute er ikke helt der. Er ikke deprimert altså, ikke kommet dit enda. Merker det litt på Vero-snuppa mi også, hun roper liksom ikke av entusiasme når vi går ut lenger. Bare så lenge de trives med allværsklær og støvler også tror jeg. De blir leie de også til slutt. Bestemte på lørdag at nå var shoppingen av sommerklær over for i år, også kjøpte jeg like godt ett sett ullundertøy til Veronica. Like greit å bare forberede seg til vinteren først som sist tenker jeg. Vi skal vel få en like kald og lang vinter i år også, som den som var. Pessimist, I know :)

Fikk forresten somlet meg til å overføre bilder fra kameraet i dag, så tenkte jeg kunne dele noen bilder med dere i dag :)

 Mammas lille prins )

 Småttisan til mammaen sin :)

 Prinsen i sitte-gynge-gå-stolen sin :)

Anne-snuppa mi :)

Det alle bildene jeg får delt i kveld... Dataen min vil ikke virke som den skal i dag. Får heller prøve igjen senere. Så da får dere ha en fin kveld/natt videre.