Stol ALDRI på en 3-åring...

I dag har det faktisk vært helt ok vær ute. Sånn sol og overskyet om hverandre. Og da skulle jeg jo selvfølgelig ut sammen med mine to små engler (de litt større englene var da sendt på skolen). Kose oss skikkelig tenkte jeg :) (vi har vært ute flere dager å altså, bare så det er sagt). Og i dag, som tidligere, kledde jeg på Vero-snuppa først og sendte henne ut, for så å kle på Preben og meg selv tilslutt. Men akkurat i dag var dette en MEGET dum ting å gjøre. For hva gjorde vel Vero-snuppa da jeg og Preben kom ut? Joda. Da sto hun bak bilen, kastet fra seg noe hun hadde i hånden og så meget uskyldig ut. Og da luktet jeg jo en "liten" lunte, foråsidetsånn. Går bort til henne og ser på bilen. Og hva får jeg se? Joda. Vero-snuppa har "tegnet" på bilen... Med stein... Pent? Ikke noe videre nei... Så der sto jeg da, og viste faktisk ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre. Hva gjør man egentli da, når 3-åringen står der og har "tegnet" på bilen... Tror jeg sånn instingtivt ville få et lite hysterisk sammenbrudd, men greide og holde meg rolig og fortelle meget rolig at det der er faktisk IKKE lov. Og siden mammaen faktisk greide å holde seg rolig og snakke ordentlig med henne, tror jeg faktisk det gikk inn. Jeg tror hun forsto at det der ikke var noe særlig.Starter tidlig vil jeg påstå. Bare dette ikke er forsmaken på hva jeg kan forvente meg fremover. Men det tror jeg faktisk ikke, Hun er jo så snill, Vero-snuppa mi. Hun er litt gutte-jente. Meget aktiv og liker fart og spenning. Men hun er veldig lett å ha med å gjøre. Er skjelden sur, og trasser minimalt. Og trasser hun er det som oftest pga at hun har vært for mye innendørs. Hun elsker å være ute, og vil helst ut hele tiden.

Krysser fingrene for mye fint vær fremåver, så vi får vært mye ute. Jeg må nok bare innrømme at det å være ute i regn og blåst ikke er det jeg liker best. Det trenger ikke å være sol heller altså, bare det ikke bøtter ned med regn.

Ett år...

Kjære bestefaren min. I dag (26.04) har jeg vært på kirkegården å tent lys for deg. I dag er det gått ett år siden vi mistet deg. Tiden har gått fort, men jeg tenker på deg ofte. Husker mange av de fine ordene som ble sagt om deg i kirken, selv om jeg synes det ble lagt alt for mye vekt på det politiske arbeidet du utførte, og det arbeidet du hadde. Du satt i kommunestyret, og i fylkestinget. Og du var æresmedlem i arbeiderpartiet der du bodde. Du satt i menighetsrådet og fikk bygd menighetshus i bygda. Du arbeidet som forstander ved Trondheimshospital, og fikk gjennomført mye der som beboerene nøt godt av. Du startet arbeidslivet som lærer, og det var slik du møtte bestemor. Du ble sendt til kommunen hun kom fra for å holde skole. Men det ble vist litt kjedelig på ettermiddagene, for du startet med "voksenopplæring" på fritiden. Dette meldte bestemor seg på, og i løpet av ganske kort tid oppstod det varme følelser. I over 60 år var dere gift. 60 gode år, hvis vi skal tro bestemor. Og jeg er stolt av deg som fikk til alt dette. Men jeg må nok si at dette er ting jeg har blidt fortalt, ikke ting jeg selv har opplevd. Jeg husker deg som bestefaren min. Som jeg satt i fanget til oppå "Bakkan" og ble fortalt fortellinger (ikke vanlige eventyr, men fortellinger fra virkeligheten). Spesielt fortellinger fra krigen (2. verdenskrig) og lokalhistorie fra der du vokste opp. Kanskje ikke det man forbinder med fangkos, men det fikk meg interisert i historie, og jeg syntes det var helt topp. Du var som et leksikon når det gjalt lokalhistorie, og jeg har blit fortalt at det er lokalhistorikere rundt her som er "sure" for at ingen i familien skrev ned noe av alt det du fortalte før du fikk hjerneslag og husken ikke lenger ville virke som den en gang hadde gjort. Dette angrer jeg selv også sårt, for det er ikke så mye jeg husker av det du fortalte meg da jeg var lita jente. Spesielt hadde jeg gjerne kunne tenkt meg å spurt mer om familien din. Nå som jeg har kjøpt barndomsgården din hadde det vært fint å vist litt mer om dens historie.

Men i dag tenner jeg lys for deg, bestefar. Og minnes den jeg husker du var.

Jeg er glad i deg , og jeg savner deg mye.

Ingen kan ta mine minner om deg fra meg.

 Deg som liten gutt.

 Nyttårsaften 2007/2008

Veronica vanner graven din, sommeren 2010.

Flere bilder enn dette har jeg desverre ikke av deg på dataen min. Har noen til på CD, men CD spilleren min på PCen er ødelagt så jeg får ikke lagt inn noen...

Påske :)

Da er påskeferien godt igang :) Og vi tar det helt med ro og koser oss. HELE DAGEN! Ikke mye utskeielser her nei. Jeg og barna er stort sett hjemme hele dagen, mens kjærestesamboeren er oppe på tomten vår og arbeider (vi "besøker" han der av og til da). Må jo bli ferdig med rivingen snart så vi kan bygge oss nytt hus :)

Han er så flink, kjæresten min. 

Ellers så har vi faktisk ikke gjort noen verdens ting. Har absolutt ingenting å fortelle... Heller ingen bilder å dele. Jeg har glemt å kjøpe nye batterier til kameraet til påske, så jeg kan hverken ta bilder eller legge de jeg har tatt over på pc'en. Det er jo bare å kjøre bort på en bensinstasjon å kjøpe nye, jeg vet, men som skrevet tidligere så er vi hjemme og koser oss :)

Gave te mammaen :)

I går var det loppemarked på skolen. Alle elevene hadde tatt med seg to lopper dit i forje uke, så kunne de ta med seg 20 kr på skolen i går for å kjøpe seg to lopper hver. Dette er noe de gjør hvert år, og jeg tror (er ganske sikker på) at pengene går til et fadderbarn skolen ordnet seg for lenge siden. Men i allefall, i går kom Anne hjem med en pakke til mammaen sin :) Som hun selvfølgelig haddde kjøpt på loppis. En porselens hest :)

Tror dere mammaen ble stolt eller? Så nå mangler det bare å finne et sted på stua den kan stå. Jeg har ikke så mange steder å sette ting. Savner veldig et vitrineskap. Enten ett i bare glass, eller ett i hvitt med glassdører. For nå er jeg ganske sikker i min sak, jeg skal male de møblene som blir med opp i ny-huset hvitt. De som det er tenkt skal stå på stua i allefall. Hvitt ned på stua, og mørke opp på tv-stua. Men jeg må nok se litt hvordan ny-huset blir, før jeg kjøper meg nye møbler nå, så mens vi venter må jeg sette hesten min ett sted småkidsa ikke når tak i den og knuser den. Snille, gode storejenta til mammaen sin :)
Hadde hun bare vist hvor glad, stolt og rørt jeg blir.

9 år :)

I dag er det hele ni år siden Anne-mora kom til verden. Herre min som tiden flyr... Synes ikke det er så lenge siden jeg. 3. klassing og greier. Storesøster til to har hun blidt. Og en ste-storesøster har hun fått. Hun er en veldig flink storesøster, som leker godt med lillesøsteren. Innimellom all kranglingen vel og merke :) Lillebror er ikke så artig enda, han er litt for liten. Men det kommer seg mer for hver dag som kommer. Hun klapper og roper høyt, og virker veldig stolt over hver nye ting han får til. Snuppa mi :) Jeg er så utrolig stolt av henne, og hun varner hjertet mitt hver dag med å bare være den hun er.

Dagen har ikke blidt feiret i dag, med familieselskap. Det blir nok ikke før neste gang hun kommer. Kjedelig, men slik bir det når helgene går med til barnebursdager, og ukedagene fylles opp av andre gjøremål... I dag startet jo årets fotballsesong for henne, og det måtte hun jo ikke gå glipp av. Ikke har jeg fått ut av henne noen spesielle ønsker heller. Må vel få mast litt mere på henne, kanskje jeg får lakt ut en liste her etter hvert.

Jeg er så kjempe glad i deg snuppa mi :)

Helgeslutt...

Da var denne helgen over også... Og den har gått forferdelig fort. Anne var på ikke mindre enn to barneselskap i helgen. Ett på lørdag og et nå i dag. Hadde vist kost seg :) Vi andre var på bursadagsselskap i dag til søskenbarnet til barna. 10 årsdag. Koselig det også. Preben fikk mye oppmerksomhet, og Veronica var sitt sanne jeg. Mye løping, hopping og dansing. Så hadde jo onkelen og tanten trampolinen frem på plenen, og det var jo skikkelig gøy :) Mammaen er ikke så glad i disse trampolinene da (derfor har ikke vår vært opp på flere år). Skummelt synes jeg...

Vårværet har jeg ikke sett så mye til i helgen heller... Men det regnet iallefall ikke i dag da. Og det er jo veldig positivt :) Går riktig vei da, tenker jeg.

I morgen er det klart for arbeid på kjærestesamboeren, skole for bestisjentene og barnehage for bestislillejenta. Håper på fint vær da, så vi får gå/trille bort til barnehagen. Godt med frisk luft på morgenen, og godt for Preben å få sove ute i vognen sin :)

I går var vi forresten på middag hjemme hos søsteren min med familie. Koste meg skikkelig med god mat, tantegutt kos og familietid :)

Også må jeg ikke glemme å fortelle at Preben har allerede fått tann nr to :) Fikk se det hadde gått hull på tann to i går. Store lille gutten til mammaen sin.

Vår?

Hører det er mange rundt meg som snakker om at nå er våren kommet. Men jeg må ærlig innrømme at det kan jeg ikke se noe til... Hva er det som er så vårlig med disse høststormene ute? Og med regnet som kommer fra alle kanter, oppefra, nedenfra og fra siden? Kaldt er det også... Nei, for meg er det nok ikke vår før jeg får sett sola. Jada,jada. Jeg vet vi hadde litt sol for noen dager siden, men det var langt ifra nok til å få noe vårstemning. Synes jeg... Grått så langt øyet kan se. Har ikke sett ett eneste vårtegn ute. Ingen hestehov, ingen knupper på trærne og ikke noe grønt. Kun grått. Hørt småfulene har jeg, men ikke sett dem. INGEN vårstemning.

Pesimistisk? Litt kanskje, men jeg lengter slik etter våren. Varmere vær og mindre klær. Utedager. Trillevær. Barna som kommer med bomster til meg, som jeg kan sette i små vaser/glass/eggeglass. Fugler (IKKE måser). Vær så snill. KOM KJÆRE VÅR, DU ER DYPT SAVNET!

6mnd kontroll

Da har vi fårr vært på 6 mnd kontroll med lille gullet. Og han har faktisk vokst litt på 3 uker altså. Han er nå:

• 8,6 kg tung og er 70,5 cm lang

Sist var han:

• 8,1 kg tung og 68,5 cm lang

Begynner å bli en stor gut og kar. Og som han har utviklet seg i det siste. Nå ruller han rundt som bare det. Ligger aldri stille på samme plass lenger nei. Så nå er det vel på tide å rydde litt i lekene som storesøsteren har her nede på stua. Hun begynner vel å ha endel ting her som ikke egner seg for små lillebrødre, stor som hun begynner å bli. Det er så absolutt ingen fare enda nei, for hun har en del av stua der han ikke har mulighet for å komme seg enda, men bedre å være føre var. Må si jeg ler litt inne i  meg selv når jeg tenker på hvordan det skal gå den dagen Preben faktisk når tak i tingene hennes. Hvordan hun kommer til å reagere da. Nå går det jo kjempe bra mellom dem. Hun leker seg med han, og han smiler og ler stort og høyt hver gang han ser henne. De er så søte begge to, så mammahjertet smelter fullstendig. Altså, det er ikke bare de to som gjør det altså. De to største gjør meg også stolt hver eneste dag, og smelter hjertet mitt støtt og stadig :) Og det beste av alt er at de kommer hjem i morgen. Som jeg gleder meg. Krysser fingrene for fint vær i helgen, så vi får vært mye ute :) Det er så deilig nå, når sola endelig varmer.

Hm...

Siden det ble lite tid til blogging senere på dagen i går, ble gårsdagens viktigste nyhet utelatt...

Preben-gullet mitt ble 6 måneder i går må vite :)

Verdens nydeligste gutt :)

 Nyfødt liten prins :)

 Ca. 1 mnd gammel

 Ca. 2 mnd gammel

 Vakker liten prins :)

 Gullet mitt :)

 Ca. 5 mnd gammel

6 mnd gammel :)

Eier snart ikke ord...

Et litt annet innlegg fra denne kanten i dag.. I dag har jeg sittet godt tilrette i sofaen min (selvfølgelig ikke bare det, har gjort mange andre ting også) men en stund gjorde jeg det. Tok meg en times tid fri med kaffekoppen og tv-titting. Det jeg så var begravelsen til vår alles kjære Wenche Foss. Et menneske som jeg mener var stor i gjerning og i ord. Et riktig godt medmenneske. Begravelsen var fin, og jeg innrømmer glatt at jeg til tider felte en tåre eller flere. Tenk deg det, for et menneske jeg aldri har møtt. Men som har satt sitt preg på tilværelsen for mange, gitt mye av seg selv og talt de svakes sak. Bare tenk på den gamgen for 50 år siden, da hun sto frem med Tommeliten. Med stolthet. Dette er noe av det jeg resperkterer henne høyest for. Det har nok en sammenheng med arbeidet mitt tenker jeg.

Men nok om det nå, jeg tror nok de fleste vet hvilket menneske hun var. Det som opprører meg i alt dette er kommentarene som har kommet inn på vg-nett etter begravelsen. Synes strengt tatt at man kan la være å uttale seg om en slik sak om man skal være så umenneskelig i sine kommentarer. Døden er en alvorlig sak. Og jeg synes man skal ha den dypeste respekt for et menneske som er dødt. Uten unntak. Ba Wenche Foss noen gang om å få begravelse på statens regning? Tviler jeg sterkt på. Dette var vel noe som ble bestemt etter hennes død, eller?

Nei jeg blir, på godt trøndersk, rætt å slætt fornainna. Tenk det å komme med slike kommentarer under artikkelen om barnebarnets avskjedstale til sin elskede farmor. Nei. Hedre og respektere de døde, og ta slike diskusjoner under et annet tema.  

Endelig vår :)

I dag har det vært skinnende solskinn hele dagen :) Og vi har vrt ute og kosa oss.

Jeg, kjærestesamboeren, Vero-snuppa og lillegull. Gikk oss tur gjorede vi også. Vero-snuppa hoppet jo i alle søledammene hun kunne finne da (satte seg også i noen av dem...) og var søkk våt og møkkete da vi kom oss inn. Men hun kosa seg skikkelig mens det sto på. Hoppet og lo hele veien. Helt greit med blide, møkkete og våte barn synes jeg. Vises at de er friske og sunne da. Preben vekslet på å ligge i vognen sin å sove, og å sitte oppe å se på søsteren som hoppet rundt han. Smilte godt han også.

Da vi kom inn lå gutta å koste seg på sofen. Da oppdaget plutselig kjærestesamboeren at den første tanna til lillegull hadde kommet :) Tok en te-skje å "banket" på også da, for å være helt sikker. Og joda, det klirret godt i skjeen så det var ingen tvil. Lillegutten min begynner å bli stor nå, med sin første tann og greier :) Dagen før han blir 6 måneder.

GØY :)

"GØY MED VANN MAMMA" roper lillepia mi :)

Og hoper i hver vanndam hun ser :)

Mens Preben tar det ganske rolig i vognen sin.

Anne er ganske glad i vann hun ogå da :)



Fin med strikke krone ja :) Som jeg faktisk har strikket :)

Endelig...

...har jeg funnet ut hvorfor Veronica ikke vil legge seg til å sove om kveldene. Jeg har den siste tiden kjempet hardt for å få lillejenta til å legge seg å sove i sin egen seng. Jeg har startet leggingen i 19-tiden på kveldene, men ikke fått henne til å sove på flere timer. I går kveld kom det frem hvorfor.

"Syk i senga, mamma".

Hvorfor har jeg ikke tenkt på det tidligere da? Veronica har had farang i flere omganger den siste tiden. Og den har startet med oppkast i sengen hver gang. Så nå ser det ut som hun forbinder sengen sin med oppkast. Hva i allverden skal jeg gjøre med dette da? Hvordan skal man få barn, som forbinder sengen sin med å bli syke, til å forstå at man ikke blir syk hver gang man ligger der? At det er ikke sengen sin skyld at det blir slik. Bytte seng? Bytte rom? Nå har jeg endel bearbeiding forran meg, tror jeg.

Sengen hun har nå, er barnesengen til min bestemor. En slik uttrekk/vokseseng. Kjempe fin synes jeg, så håper vi fortsatt kan bruke den... Rosa himmel/myggnetting har hun også fått oppom den. Liten prinsesse seng :) Anne brukte også den sengen en periode da hun var mindre. Tenkte å gi den et strøk maling nå til våren. Hvitmalingen begynner å bli litt slitt noen steder. Tenkte også å få malt på noen rosa detaljer. Men hvis hun skal fortsette å nekte å ligge der, og fortsatt tror den er roten til hennes omgangssyke mareritt, spørs det om det bare blir å male på blåe detaljer å la den stå til Preben kan bruke den. Så får vi se om vi eventuellt finner en ny til henne da...