Mandag...

Går lang tid mellom hvert innlegg her på bloggen min nå ser jeg. Men det er ikke så mye som skjer for tiden heller. Det går mest i forberedelser til vinteren, til planlegging og møter i forhold til byggingen av ny-huset og foreldremøter på skole og barnehage. Litt begrenset hvor interesangt det er å lese om også :)

I går hadde vi famile-bursdags-feiring for størstejenta da. 13 år fyller hun om bare noen dager. Et trivelig lag ble det, med mye familie på besøk. Ble mye fint på henne også. Så vil rette en stor takk til alle dere som var med på gjøre denne dagen fin for oss :)

Ellers så har jeg jo sakt opp jobben min, det har jeg vel skrevet om tidligere også, og har de siste par ukene fått lov til å komme noen dager å arbeide som vikar i en barnehage. Og det er noe jeg setter stor pris på. Det er jo det jeg ønsker å arbeide med. Skjønner fortsatt lite av hvor tankene mine hadde ferie da jeg satte opp hjelpepleien istedet for barne- og ungdomsarbeider på søknadspapirene mine for videregående opplæring...????? Det var jo å arbeide med barn jeg har ønsket hele tiden. Det første målet mitt var jo å bli jordmor da, men det slo jeg fra med etterhvert. Jeg ville rett og slett ikke sitte med det ansvaret hvis det gikk galt med barnet under fødselen. Ære være den som vil og greier det, men jeg viste at jeg ikke kunne leve med meg selv om jeg hadde vist at det kanskje hadde vært min avgjørelse som førte til at det hadde gått galt.

 Tilslutt en liten oppdatering om Preben-gullet mitt. Fikk telefon fra helsesøster om at det blir sendt inn henvisning til røntgen uten skjekk innom hos lege først. Så lenge fysioterapaut hadde misstanke om noe galt, var det nok til at de kunne sende henvisning videre. Fikk papirene fra fysio i posten her om dagen, og der står det at det er misstanke om hofteleddsdysplasi. Greit å få slike ting på papir, kan ikke huske det ble nevn da vi var der. Vi gjør øvelsene vi ble tipset om, men har så langt ikke hjulpet noe særlig. Han er like motvillig til å gjøre dem, og har ikke skjedd noen forandringer i hans måte å gjøre ting på. Jeg ser jo at han gjerne vil selv. Han er jo straks ett år. Han ønsker selv å utvikle seg mer. Han ønsker å utforske mer. Han vil jo også allerhelst henge i fotene til storesøsteren uansett hvor hun går. Og har utviklet sine egne løsninger for å greie det i størst mulig grad, men det vises så godt at han selv ønsker mer. Hører jo frustrasjonen vokse, men HELDIGVIS , ikke så mye enda. Han er fortsatt den blide gode sola til mammaen sin det meste av tiden.

 Vero-snuppa mi :)

 Preben-gullet :)

 Preben :)

Preben gjemmer seg underdukentil mammaen sin. Borte-tittitt er fortsatt veldig populært :)

Fysio...

Da har jeg vært til fysioterapaut med Preben. Og det gikk ikke helt som jeg hadde håpet på. Altså vi fikk ikke høre at noe var galt, men vi fikk heller ikke vite at alt var bra. Det var noe hun ikke var helt fornøyd med, så hun skulle skrive et notis til helsestasjonslegen vår og be om en ekstra grundig skjekk av hoftene. Og så måtte han eventuellt avgjøre om det burde skrives en hendvisning til røntgen. Og så skulle vi tilbake til fysio senere. Fikk også noen tips fra henne om hva jeg burde gjøre/trene med han på gulvet. Bla altid legge han fra meg på gulvet, ikke sette han ned på rompa, selv om han satte seg opp selv med en gang. Det er jo noe jeg gjør nå også, så må bare ikke slutte med å gjøre det :) Også viste hun meg litt hvordan jeg kunne sitte med han på gulvet og gjøre noen øvelser. Jeg er ikke helt istand til å sitte slik, jeg er ikke helt god i føtterne mine selv, men vi får bare finne en egen vri på det. Hun anbefalte oss også å ha han i en matstol med fotbrett, og siden vi har en Ikea stol til han nå, må vi vel ut å kjøpe en snart da. Og det er jo helt greit for det var jo en del av planen vår uansett, vi må bare skynde på planen litt :) Så da må jeg bare krysse alt jeg har på at dette går greit, at de ikke finner noe galt.

Skal forresten inn til fysio med Anne også neste uke. Hun har plattfot, litt slakke i anklene og er kalvbeint. Ville gjerne at de skulle se litt på henne, og gi meg noen råd ang sko, såler og evt andre ting jeg kan gjøre for å hjelpe henne. Det jeg fikk høre av hennes far, (som var med henne til legen ang dette) som legen hadde fortalt han, synes jeg ble litt for svevende...

Ellers er det vel ikke så mye og fortelle... Skjer ikke så mye om dagen.

Pakken med jakker fra Stormberg har forresten kommet. Veldig gode og fine jakker, så nå skal vel jentene holde seg varme i vinter. Preben har fått seg vinterjakke, og arva vintersko. De er arvet fra søskenbarnet hans, og i tipp topp stand. Kan nesten ikke se de er brukt, hverken inni eller utenpå. Arvet litt andre klær også, så må vel rydde plass i hyllene hans i dag. Samtidig som jeg vasker, tørker, legger sammen og legger tilbake rent tøy :) En klæs-vaskedag her med andre ord :)

Litt overrasket...

Nå må jeg si jeg ble litt positivt overrasket. I går var jeg nemmelig på helsestasjonen med Preben. En litt (veldig) utsatt 10mnd kontroll. Preben hadde jo vannkopper da han skulle inn til den skjekken, så den ble utsatt litt. Men uansett ble jeg og helsesøster enige om at en fysioterapaut skulle ha sett litt på han. Så hun skulle skrive en hendvisning, så skulle vi vente litt og se hva som skjedde. Og vet du hva? De ringte i dag!!! Dagen etter. Og de kunne tilby oss en time denne uka. Sånn bare for å se. Trodde jeg skulle ramle på rompa jeg. Nå skal det sies at han ble tatt med keisersnitt pga at han lå i seteleie, men ul-undersøkelse av hoftene på fødeavdelingen (tatt av barnelege) viste ingenting unormalt. Så nå er det bare å håpe på at det ikke er noe galt nå heller, og at alt kommer til å gå bra til sist.

Vitale mål tatt i går viste forresten at lille-gutten min så absolutt ikke er noen baby lengre.

• Lengde: 77,5 cm
• Vekt: 10640 g

Til sammenligning var storesøster Veronica 78 cm og 10560g på samme alder. (Hun var ett år da). Og Anne var 74cm og 9190g. (Hun var da 10mnd). Altså, han er litt større enn sine søstre. Men er han ikke gutt da, og skal vokse opp til å bli en stor mann  :P Hehe...

Vinter forberedelser...

Er vel bare å bite i det sure eplet og innrømme for seg selv at den "skumle" vinteren nærmer seg med stormskritt nå... Er jeg klar for den? NEI!! Etter den dårlige sommeren vi har had her, ser jeg ikke lyst på å gå på en ny kald vinter.Jeg føler jeg trenger litt varme og sol først. Men slik er det ikke i år, så da får man bare ta det som det kommer. Er ikke noe å gjøre med.

Noe annet jeg ikke liker med disse årstids-byttene er garderobe og utstyrs byttene. Bomullsklær må ut, og ullklær må inn. Sommer jakken må byttes med vinter jakke, osv... Barnas oldemor sitter og strikker for harde livet for at englene mine ikke skal fryse i vinter. Sokker, bukser, gensere, jakker og luer. Her går det i tre-lags-prinsippet. Ull-ull/fleece-dress (passe tykk og vanntett). Alle barna har dresser nå. Endelig. Alle mangler vintersko. Og så mangler vi litt vinterjakker. Bestilte jakker til Anne og Veronica fra Stormberg i dag. Så da er det bare og krysse fingrene for at de passer. Nei listen er lang over hva som må være i hus før vi er klare for vinteren.

Også må jeg jo få fortelle at lille prinsen min er 11 mnd nå... Tenk det. Om en mnd er han ett år!! Kan bare ikke fatte hvor fort tiden har gått. Lille gutten til mamma er definitivt ikke baby lenger.

Liten oversikt over barnas utvikling i 11 mnd ader:

De fleste kan:

• Riktig ord for mamma og pappa. -Forsåvidt ja. Men han sier det svært skjeldent.
• Leker "klappe kake". -Joda. Men her i huset er ikke "klappe kake" sangen så interesang. Her går det mer på "alle barna klapper". Men uansett. Han klapper som en konge.
• Står alene et par sekunder. -Så absolutt ikke. Minste mann her er veldig fornøyd med å kun krabbe enda.

Halvparten kan:

• Imiterer andres aktivitet. -Joda. Hansynes det er veldig morsomt å henge etter søsteren, og gjøre mye av det hun gjør. Eller han prøver veldig hardt å gjøre alt som hun gjør. Hermer også andres ansiktsutrykk.
• Putter objekter i en boks. -Det så jeg han prøvde hardt på her en dag han satt så fint på gulvet og lekte for seg selv. Han putter store objekter i store bokser, men ikke fult så flink til å putte små objekter i små bokser enda. Men det blir snart tror jeg.
• Forstår simple kommandoer. -Joda, han forstår endel nå ja ser jeg. Men det er noe annet om han vil forstå. Det skjer titt og ofte at jeg ber han om noe, så kommer han med lure-smilet sitt og gjør det motsatte. Så jada, han forstår.

Noen få kan:

• Sier ett ord (mamma/pappa). -Vet ikke helt hva de mener med denne jeg. Men han kan mamma og pappa. Også sier han næ (som jeg tror betyr nei, han sier det når han gjør noe han ikke får lov til), nana (som jeg tror betyr natta, han sier det når jeg legger han i sengen) og nadæ (som jeg tror betyr hadet, han sier det og vinker). Men kan jo også være tilfeldig selvfølgelig.
• Setter seg fra stående. -Nei. Han står jo ikke engang enda så.

Liten oversikt i allefall. Han kan jo mer enn det som står her. Er egentlig ikke så begeistret for slike "skal/må/bør kunne" oversikter jeg, barna lærer (og må få lære) i sitt eget tempo når de er så små. Men her inne kan jeg jo få skryte litt også gjennom dette vettu :)