Ønskeliste Preben.

Ja. da er det faktisk ikke så lenge til Preben fyller 3 år. 3 ÅR!!! Synes ikke det er så lenge siden han var baby jeg. Joda er fullstendig klar over at den setningen er oppbrukt og vel så det, men det er sant. Lillegutten min er snart tre år, og så absolutt ingen liten gutt lenger. Han har snart vokst ifra alle klærne sine og alle skoene sine (måtte kjøpe nye for ikke så lenge siden, han måtte faktisk ha str. 28 i sko!). 

Og han har blitt litt av en personlighet. Veldig aktiv, positiv og blid, kosete og litt av en skøyer. Elsker traktorer og alt som har med maskiner å gjøre, men går heller ikke av veien for å ikle seg prinsessekjole, tiara og rosa hårspenner. Det siste er nok et resultat av å ha tre storesøstre som gjerne vil pynte seg. Han snakker dagen lang, og vi får oss ofte en god latter av det som kommer ut av munnen hans. Og du må tro han nyter oppmerksomheten han da får. Han kan avbryte leken for å løpe bort og gi oss en klem eller et kyss, for så å løpe tilbake og fortsette leken. 

Og jeg er så ubeskrivelig takknemlig og glad for at han er akkurat den han er med hele seg. 

Ønskeliste for bursdagen:

• Selvfølgelig må vi sette opp ullundertøy her. Vi bruker kun ull innerst mot kroppen på vinteren. Må vel ha str. 110 nå, tror nok str. 100 blir for smått. 
• Votter. Må nok ha nye vintervotter, tror ikke de fra i fjor passer i det hele tatt. Gutten har vokst noe utrolig i sommer.
• Kjøretøy. ELSKER maskinene sine. Har nettopp fått ny gravemaskin og får traktor med henger av oss til bursdagen. Men etterlyste flere maskiner selv. Og dette er noe han virkelig bruker.
• Leketeppe med veier på. 
• Bukser. Har snart ikke bukser igjen som passer. 
• Penger. Penger til å kjøpe akebrett og vinterleker. Tror ikke det har kommet i butikkene enda. Ikke som jeg har sett iallefall. 

Huff. Det er så vanskelig å skrive slik liste synes jeg. Han har mye, arver mye og deler det meste med Veronica. Og har egentlig ingen spesielle interesser, annet enn maskinene og bilene sine. Kanskje dere vet av noe fint som jeg ikke har tenkt på??

Mammas hjerte :)

Fine lille skøyer'n min :)

                                                                                                                 

Oslo... Venting....

Da er vi kommet oss velberget til Oslo. Vi dro nedover med tog på mandag, og lå den første natten på pasienthotellet. Ble innlagt på avdelingen på sykehuset i går og hadde planlagt operasjon i mårest. Men den ble det jo ikke noe av. Intensivavdelingen var full... Så ble vi fortalt at det sansynligvis ikke ble noe i morgen heller, før vi tilslutt fikk beskjed om at det ble i morgen likevel. Men da ikke før utpå formiddagen. Mye frem og tilbake... Og det er jo ikke så mye å finne på her heller. Regner jo ikke med måte på utsiden av vinduene her så det frister ikke så mye å dra ned til sentrumen heller... Blir bare å traske rundt  i sykehus lokalene...  Håper på bedre vær i morgen, så drar jeg ned til sentrum en tur mens kirurgene arbeider med snuppa.  Er en butikk jeg gjerne vil finne, og kjøpe med meg en overraskelse til den tøffe jenta mi < 3

Liten oppdatering :)

Dagene går fort og er fylt opp av gjøremål for tiden. Det har vært avtaler etter avtaler. Dato for Annes operasjon er satt, og det er mye som vistnok skal gjøres først... Helst alt på samme dag, føles det ut som iallfall. Jeg har jo siden 3 uker før påske fått arbeide som assistentvikar (noen timer hver dag) på en skole og sfo i nærheten. Og det setter jeg utrolig stor pris på, og synes det er kjempe artig. I første omgang har jeg avtale med dem ut dette skole/sfo året. Og jeg hadde håpet å få fortsette når høsten kommer. Men jeg har mine tvil nå altså. Jeg har plutselig fått mye "fravær" (velferdspermisjon) for å være med Anne på alle de avtalene som har vært. Jeg som så å si aldri har had fravær av noe slag (kun i forbindelse med graviditet og svangerskapspermisjoner) fra arbeid... Men men... Håper gjør jeg iallfall :)

Anne fikk forresten mange fine gaver (for det meste klær) og MYE penger i bursdagsgave. Hun fikk faktisk så mye penger at hun fikk nok til å kjøpe seg nettbrett :) Så nå er det kjøpt inn en stk Kurio 10" nettbrett. Og det falt virkelig i smak. Det er jo et nettbrett som er veldig tilpasset barn, så Veronica liker det også veldig godt. Faktisk så godt at nå ønsker hun også seg et slik. Jeg har også prøvd det litt, og liker det. Noe av det jeg (som mamma) liker best er at jeg kan stille inn hvor mye det kan brukes (hvor mange økter pr dag, og hvor mange minutter disse øktene kan vare). Jeg kan også stille inn slik at det kun kan brukes fra feks 7 om morgenen og 21 på kvelden. Mellom kl 21 og 7 virker ikke profilen hennes. Genialt. Så nå er det ingen vits i å "lure" det med seg opp på soverommet for å bruke det etter leggetid :) Hvis hun da ikke finner ut av passordet mitt og forandrer på innstillingene selv :P

Vi reiser jo nedover til Oslo den 20.mai, og da blir det nok så nettbrettet hennes blir med i vesken slik at jeg iallfall har muligheten for å oppdatere her litt mens vi er der. Om jeg får anledning, tid og overskudd blir nok en annen sak... :) Eksakt dato for operasjonen vet jeg ikke. Muligens 21. eller 22. men helt sikker er jeg ikke. Papirene som kom i posten var ikke så enkle å lese... Det brukes alt for mye medisinske ord under undersøkelser og i papirer som sendes ut til pasienter synes jeg, og hadde ikke jeg had litt peiling fra før (pugga MYE slike ord da jeg gikk på hjelpepleieren) tror jeg kanskje jeg hadde vært på meget dypt vann. Leger, og helsepersonell generelt, bør tenke på at det ikke er alle som lærer disse ordene og uttrykkene og bruke normale norske ord i sin komunikasjon med pasienter og pårørende. Altså jeg synes det er greit å bruke medisinske ord altså, men da bør de forklare dem på norsk også :) Uten at man må "mase" om det selv.
Midt oppi alle disse avtalene og all nærvøsiteten har det også vært noen lyspunkt. Vi har feiret 50 årsdagen til pappaen min sammen med familien (både kaffebursdag og bursdagsfest :P ). Og det var skikkelig trivelig og et fint lyspunkt. Og for ikke å glemme bonusdatteren min som har blitt konfirmert :) En vakker jente som vi er veldig stolte av og glade i. Og som fortjener sitt eget innlegg fra dagen sin, Og det skal hun få bare jeg får rotet meg til, og fått funnet igjen den overføringskabelen til kameraet mitt som jeg roter bort HELE TIDEN!!!! Fatter ikke jeg altså... Jeg har mange bilder på kameraet nå som venter på å få kommet over på PCen og bli lastet opp og fremkalt. Må vel endevende hele stua snart...

Men nå tror jeg kanskje det er natta for meg også jeg. Jeg skal jo på arbeid i morgen :) Har blitt lite søvn på meg den siste tiden. Føler virkelig på kroppen at operasjonen til Anne-snuppa nærmer seg, og jeg er skikkelig nervøs. Uansett hva jeg prøver å overbevise meg selv om og hva andre prøver å overbevise meg om, er jeg fortsatt mamma. Slik er det bare :) 

 

 

 

Ønskeliste Anne :)

Da fyller storejenta mi straks 11 år. Og det er på sin plass å lage en ønskeliste for henne også. Litt sent, men jeg får ingen ordentlige svar fra henne når jeg spørr hva hun ønsker seg... Annet enn penger da. Hus sparer vist til nettbrett etter som jeg forsto :)

• Penger (til nettbrett)
• Friends lego (Noe hun selv sa, ikke vet jeg...)
• Sommerklær (str er jeg jammen ikke sikker på... Ca 164 eller Smal tenker jeg...)

Ellers vet jeg ikke jeg... Hun trenger jo slikt som allværsbukse og jakke. Og en "vanlig" fin sommerjakke. Men det er jo ikke noe hun har ønsket seg :)



Ønskeliste Veronica

Ja hva ønsker Veronica seg til bursdagen da... Hun sier ingenting selv nemmelig. Og etter å ha sett over litt er det dette jeg har kommet frem til:

• Uteleker. Det er det skikkelig manko på. Vi kastet det meste da vi flyttet, da det var utslitt og ødelagt. 
• Sommerklær. Er nok endel som begynner å bli smått der, for jenta har vokst. Bruker str 122-128 nå...
• Vi har kjørt Sylvanian dukkehus som hun får i gave fra oss, så møbler til det hadde vært fint. Vi har kjøpt litt figurer og kjøkken. Men mangler stue, bad osv...
• Hun fikk seg kjøkken fra Ikea for en liten stund siden, men utstyret vi har er litt ymse. Så feks tremat, fat osv til det hadde også vært fint.
• Allværsbukse, fra feks Kappahl (de er kjempegode) i str 122 eller 128... Jakke har hun fått. 
• Sandaler i str 30 (sånn cirka, veldig forskjellige i størrelsen skoene så vanskelig å si...)
• Solbriller og UV skjorte i str 128.
• Også har du jo slike ting som sokker og truser. Det trenger man jo hele tiden :)
• Kort nattdrakt eller nattkjoler

Ellers kommer jeg ikke på så mye mer akkurat nå. Skal oppdatere listen om jeg kommer på noe, eller om hun skulle finne på å si noe selv :) Veronica bruker uansett å bli veldig fornøyd med alt hun får. 

Fineste jenta :)

Helgen er over...

ENDELIG fikk vi kommet oss ut og lekt oss sammen, i et super fint vær!! I helgen var alle friske (for tror dere ikke jeg ble syk rett etter jeg skrev siste innlegg da... Ble liggende rett ut på sofaen å bare sløve...). På lørdag gikk vi ut alle mann (minus fjortisen i huset) i 12-tiden, da skulle skia prøves. Preben prøvde ski for aller første gang. Det gikk kjempefint selv om han ikke hadde all verdens tålmodighet og ville ta de av 5 min etter de kom på. Veronica gikk og rente på ski som om hun aldri har gjort annet. Jeg prøvde også skiene mine i 200 meter, for første gang på 15 år!! Ellers kom både akebrett, spader og bøtter frem. Ungene storkoste seg. Mammaen min og samboer kom også på besøk, så vi voksne ble sittende utenfor huset og drikke kaffe i sola. Preben ble, som førstemann, med inn i 16-tiden. Og Anne og Veronica kom ikke inn før nærmere klokken 17, til middagen var ferdig. Jeg trenger vel ikke nevne at de sovnet med en gang hodet traff puten. 

På søndagen tok jeg, Anne, Veronica og Preben turen opp til ene søsteren min med familie. Der ble det også flere timer med utelek. Rusjing og hærjing. Barna lekte seg kjempegodt sammen, og søsteren min bakte boller innimellom leken som vi koste oss med da det ble tid for å komme inn. Det ble noen trette og fornøyde barn, og de sovnet med engang hodet traff hodeputen da de la seg. Helgen gikk så alt for fort...

Og nå sitter jeg alene hjemme. Småttisene er i barnehagen, storejentene på skolen og kjærestesamboeren er på arbeid. Jeg skulle vel egentlig ha brukt tiden på å pakke, men endte opp her i sofaen med en kopp kaffe og data. I morgen tidlig reiser nemelig jeg og Anne med tog ned til Oslo. Til Rikshospitalet for hjerteundersøkelse og røntgen. Og jeg håper jeg får høre litt om når de har tenkt å operere henne, og hvilken operasjon de ser for seg. Åpen hjerteoperasjon eller med kikkhull. Håper på kikkhull, men ble forberedt på åpen operasjon på St. Olavs. Må vel prøve å få gjort litt andre ting også da, når vi jentene skal på tur. Så ikke hele turen dreier seg om bare sykehus. Skal ivei å se på slottet iallefall, for det har jeg lovt henne. Så får vi se hva annet vi finner på. Her hjemme er det kjærestesamboeren som skal holde fortet. Og det greier han fint tenker jeg. Bare han ikke skjemmer bort barna for mye... Hehe... 

Ingen bilder i dette innlegget heller, men skal få lagt ut noen senere i dag eller når vi kommer hjem fra Oslo. Hvis jeg får mobilen og nettverket til å virke kan det jo tenkes at det kommer et innlegg fra Oslo også, men ikke hold pusten og vente. Mulig vi ikke får tid mellom alt vi skal rekke over, jeg og Anne-snuppa mi :)

Dagene flyr avgårde...

Dagene går så utrolig fort nå. Rekker ikke over alt jeg skulle og burde gjort, og noe går i glemmeboken for en stund. I morgen er det jobb i fjøset (3. dagen denne uken :) ). Må prøve å få gjort det i rett tid, og ganske fort slik at jeg får gjort noen ærend etterpå... Noen ting bør bare bli gjort...

Og i morgen kommer storjentene våre hjem. Og det gledes :) Størstejenta har planer om overnattingsbesøk av en venninne, og noe konfirmasjons greie. Noe med noe fotografering å gjøre, tror jeg. Ellers er det ikke lagt noen planer for helgen. Håper vi kan finne på noe gøy. Lenge siden sist. Mye influensasykdom har ført til mye inne-hjemme-aktiviteter. Nå trenger vi litt positiv familietid sammen. Kose oss skikkelig.

Også må jeg vel få tatt med meg Anne-snuppa på shopping. Nå som rommet hennes er så og si ferdig må hun få seg gardiner. Og de må hun få være med og se på selv. Tenkte vi skulle gå for liftgardin inn til henne, da skråtaket går rett vedsiden av vinduet hennes og gjør det vanskelig å få opp gardinstang der. Da må den i såfall festes i listen rundt vinduet, det gjorde vi på rommet til Veronica og Preben, men da er faren stor for at lista sprekker. Noe den gjorde inn til småttisene. Håper vi finner noe, så blir det så mye kosligere der. Jeg MÅ nemmelig ha gardiner, hvis du ikke allerede har skjønt det :P

Ute søndag :)

Endelig kom snøen :) Etter måneder med kulde og tilnærmet null snø kom endelig snøen. Og vi kunne ta med oss småttisene ut og leke oss. Vi tok frem akebrett, spark, spader og snø sparkesykkelen. Og gjett om de var fornøyde :) Ansiktene deres lyste og de smilte og lo hele tiden mens vi var ute. Mammahjertet gledet seg så med dem. 

Preben hjelper pappaen å måke snø :) Gjett om han syntes det var stas.

Veronica graver seg ned i snøen :) 

Preben :)

Veronica på snø sparkesykkelen :) Den fikk hun med bestemor og samboer til jul.

Hjelper pappa å koste snø av bilen :) Gjett om det var morsomt :)

Små skattene mine :) Er de ikke fine kanskje?

Veronica fikk seg forresten ny dress i posten her om dagen. Etter å ha kjøpt Reima tidligere skulle jeg i år prøve noe nytt. Veronica fikk seg Didrikson dress før vinteren, og jeg ble ganske tidlig klar over at det ikke var noe godt kjøp. Hun hadde med seg våte skiftetøy hjem fra barnehagen ofte, noe som aldri skjedde da hun hadde Reima. Preben fikk seg Ticket to heaven før vinteren, og han har holdt seg varm og tørr frem til nå. Kjempe fornøyd med den. Så nå bestilte jeg Ticket to heaven dress til Veronica også. Håper jeg blir like fornøyd med Veronica sin, som jeg har vært med Prebens. Da tror jeg kanskje jeg har fått en ny favoritt, da  endel av Ticet to heaven dressene er mere kjønnsnøytrale enn Reimas, så de kan gå i arv. Synes Reimas dresser er veldig kjønnsbestemte og vanskelige å sende i arv mellom småttisene. 

Ellers holder vi på å ommøblere huset, igjen... Lurer på om vi (jeg) noen gang blir fornøyd... Har kjøpt nytt vitrineskap og skjenk, hylle og ett par bildehyller så det begynner å ta mer form her nå. Hadde aldri trodd det skulle bli så vanskelig og tidkrevende å få det til slik at jeg blir fornøyd... Trodde ikke jeg var så nøye på det jeg... Tror jeg mangler to hyller og en bildehylle til på stuen nå. Og flytte litt på noen småting. Så tror jeg vi begynner å få det til. Opp på tv stuen mangler vi sovesofa og få noe bilder opp på veggene og noe rydding, så er vi der. Soverommet til meg og samboer mangler litt pynt og maling av nattbord så er det ferdig. Soverommene til barna er så og si ferdige. Mangler å male ferdig bokhyllene til Veronica og Anne nå, så er de vel helt ferdige. "Ny" sengen til Preben (som er en vokseseng oldemoren hans brukte da hun var liten jente) er ferdig malt og står og venter på at han skal bli ferdig med sprinkeltsengen. Joda, han er snart 2,5 år og mer en klar for ny seng. Men jeg stresser ikke, og han klager ikke :) Jeg ville komme oss skikkelig i orden i huset før jeg byttet. 

Haha... Ja også må jeg ikke glemme gardinene da. Jeg mangler gardiner i karnappen på kjøkkenet. Det skulle være ferdig til jul, men tror du ikke jeg hadde kjøpt feil gardinstang da... Alt for kort... Så må kjøre inn på Ikea for å kjøpe ny. Og dit kjører jeg ikke bare for det, for å si det slik. Må samle opp litt mer først ja. Nå har jeg snart samlet opp en liste over ting jeg mangler, så blir en tur snart. Også mangler jeg gardiner forran verandadøren og vinduene vedsiden av. Og jeg finner ingen jeg er fornøyd med... Akkurat nå henger de røde julegardinene der, men de må jo ned snart. Så haster litt med å kjøpe nye synes jeg... MÅ jo finne noen jeg også liker snart... Der vi bodde før hadde vi lite vinduer, og de vi hadde var små. Så har ikke noen jeg kan bruke nå. Det må kjøpes nye... Ordner seg tilslutt tenker jeg :) 

ENDELIG!!!

Da sitter jeg og søker nettet rundt etter biletter. For ENDELIG har det kommet et brev fra Oslo. På slutten av denne måneden har snuppa mi fått time til undersøkelse på barnhjerte poliklinikk. Må reise nedover "bare" for en undersøkelse, men det er også ett skritt videre.

Må vel ringe pasientreiser på mandag da, for det er vel de som skal ordne med reisen (har jeg forstått???). Jeg har ingen anelse. Aldri reist så langt for undersøkelser før jeg. Håper vi får reise med tog da. Jeg lider jo av flyskrekk... Altså, jeg skal altids komme meg opp i et fly jeg. Men jeg skal reise alene med snuppa, og er redd jeg skal skremme henne. Gi min ubegrunnede frykt for flyvemaskiner videre til henne. Da er det bedre at vi reiser med tog denne gangen. Når det blir operasjon skal jo faren hennes også bli med, tror jeg, så da blir vi jo flere. Så da skal jeg driste meg opp i luften. Kan uansett ikke reise med en nyoperert jente på tog når den tiden kommer, det sier seg jo selv. Må si det irriterer meg litt at kroppen nekter å høre på fornuft da. Er jo ikke farligere å fly enn å kjøre bil.

Krysser iallefall alt jeg har for at ting skal skje i rask rekkefølge fremover. Slik at store-snuppa mi får det bedre. Og alt faller på plass for henne. Heldigvis er hun veldig positiv selv. Og har de siste månedene blitt mer reflektert over sin egen situasjon. Og forklarer folk rundt seg hvorfor ting blir som de blir. Tror faktisk alle samtalene vi har tatt sammen har virket positivt. Har sett en mye mer positiv utvikling på henne iallefall etter som brikkene faller på plass, og vi får forklart henne mer konkret hvorfor det er som det er. Håper alle følger opp sine avtaler nå, så skal dette ordne seg til slutt :) Håper håper :)

Kjære gode bestemoren min...

 

 

 

I dag er det en uke og to dager siden jeg og søsteren min holdt deg i hånden mens du stille forlot denne verden. Og sorgen og savnet etter deg er stort. Et langt og godt liv er forbi. For du passet på å si det du bestemor, at livet ditt hadde vært godt. Helt siden du trådde dine første barneskritt ,som barn nr 5 i en søskenflokk som etterhvert tellte 12 barn (der 11 vokste opp og ble voksne), til siste dagen hadde du det godt. For selv om du og dine søsken vokste opp med lite penger, sultet dere aldri. Dere bodde ved sjøen og fikk mye fisk, og i tillegg hadde dere noen dyr på gården som gav dere litt mat. Senere møtte du bestefar, som kom til bygden du bodde for å holde skole, og dere fikk et langt og godt liv sammen. Du ble aldri fortrolig med bestefar sitt dødsfall du bestemor. For selv om bestefar var mye opptatt utenfor hjemmet med arbeid og politikk, og du stelte hjemme ble dere så tett knyttet sammen. Livets ekte kjærlighet.

Da jeg vokste opp elsket jeg å være hjemme hos dere. Det var så rolig og behagelig, og jeg følte en slik trygghet. Vi kunne enten sitte og snakke sammen, men vi kunne også være helt stille sammen. Altid sammen. Ro, trygghet og kjærlighet. Det er det jeg husker best fra huset deres. Deres kjærlighet til hverandre, til livet og til oss rundt dere.

Jeg blir egentlig litt tom for ord jeg bestemor, når jeg skal beskrive deg. Du var alt, og så mye mer. Veldig sosial, mange vennskap, mye selskap og en utrettelig vilje til å følge oss opp. Altid interesse for livene våre, hva vi gjorde og hvordan det gikk. Planer for fremtiden. Alt ville du vite, være en del av. Øyne som glitret, og munn som smilte. Ett fantastisk flott vakkert menneske.

Mange minner og de skal jeg vokte vel, et forbilde man med stolthet kan bekjenne man har.

Så uendelig glad i deg kjære bestemor.



Lenge siden sist...

Nå ble det lang pause fra oss gitt. Men det er rett og slett ikke så mye å fortelle, egentlig. Eller er vel ikke helt riktig det heller. Vi gikk jo gjennom våre "tradisjoner" før jul med julegave shopping, tenning av lys, pynting osv osv. Masse masse kos og familietid, selv om Preben var syk store deler av desember. Hadde flere runder med feber og forkjølelse, som også fortsatte på januar. Da lå han en uke helt utslått med feber. Er ikke god og rund lener, for å si det slik. En slik runde til i nær fremtid, og jeg kommer til å sitte fastlimt på legekontoret til de kan fortelle meg hva som feiler gullet mitt...

Veronica lå også syk store deler av julen. Med feber. Hun som til vanlig bare har feber i ett døgn av gangen før hun blir frisk igjen, lå utslått i flere dager. Jeg også. Var på jobb i fjøset (for jeg har vel fortalt at jeg jobber litt i et hønsefjøs, ble litt kjedelig å bare sitte hjemme....) julaften og de fire første juledagene før jeg ble syk. Fikk hanglet meg ivei på bryllup 5. juledag da, og selv om det var utrolig koslig, skulle jeg vel strengt tatt vært hjemme.

Kjærestesamboeren og de to største jentene holdt seg friske da. Heldigvis :)

Har enda ikke fått hørt noe fra Oslo ang operasjon til Anne... Og det er vel en stor grunn for at det ble en lang pause fra meg nå. Jeg venter og venter, og intet brev kommer... Det er så absolutt ikke noe særlig å gå slik å vente. Vente på noe jeg vet kommer, men som jeg aller helst hadde sett aldri kom. Jeg gruer meg, og det tror jeg hun gjør selv også. Sier veldig lite om det, men etter det hun har fortalt virker det som hun har ett litt mer avslappet forhold til det hele enn det jeg har, selv om hun selvfølgelig gruer seg. Enda vel og merke. Hvem vet vel hvordan det blir den dagen brevet ligger i postkassen. Selvfølgelig kan jeg ringe ned og mase på dem, men akkurat nå driver vi med en annen sak også. Så syntes det var greit å vente til den er ferdig, så ikke begge sakene koliderer med hverandre. Den krever endel konsentrasjon fra meg, i tillegg til tid. Har blitt endel møter. Men hvis alt går etter planen er siste møte i denne omgang først på neste mnd. Så kommer en tid der ting må falle på plass, før det igjen blir møter (tror jeg da...). Men da ikke så ofte som nå. HVIS jeg har forstått det riktig... Og det håper jeg :)

Men nå tenkte jeg at jeg skulle avslutte her og finne frem noen bilder fra jula som en avsluttning :)

 

 Store fine nissejenta mi :)

Har på tunika oldemoren har vært så snill å strikke. .

 

 Konsentrert om oppgaven ja. Dette var GØY!!!

 

 Veronica pynter litt hun også :)

 

 Anne pynter hun også :)

 

 Også var det Preben sin tur å sette på stjernen i toppen :)

 

 Juledessert :)

(Og neida, fortsatt ingen gardiner på kjøkkenet. Jeg kjøpte jo for kort gardinstang, så det blit ikke før jeg får kommet meg ivei og kjøpt ny...)

 

 MANGE kjempefine gaver under treet i år. Blir helt målløs jeg, over hvor mange og fine gaver ungene (og vi voksne) fikk. Tusen takk alle sammen :)

 

 Ser dere hva Preben fikk?? Joda, det er lyd i den der. Sitter å tenker på hva "datteren" til gavens giver skal få til bursdagsgave nestegang. Blokkfløyte eller trekkspill?

Preben synes den er PERFEKT da, det som teller vel :)

 

 Veronica på nyttårsaften :) Hun syntes stjerneskudd var artigere i år enn i fjor foråsidetslik.

 

 Preben ble fullstendig oppslukt.

 

Oldemor-kos :)

 

Ble ikke tatt så mange bilder i jula. Vi var jo syke... Foruten arbeid ble det kun ett middagsbesøk og ett bryllup på oss. Ellers hadde vi ikke/dro vi ikke på besøk. Krysser fingrene for en bedre jul i år. Men skal vel ikke klage så fryktelig heller da, vi fikk MASSE tid sammen som familie og kosa oss mye tross sykdom.