Som så mange andre har jeg fulgt med på det som har skjedd i Oslo og på Utøya. De første dagene sto nyhetskanalen på hele tiden. Jeg så på nettavisene flere ganger pr dag. Det var jo ungdommer fra mitt distrikt som var der også. Ingen jeg virkelig kjenner personlig, men på et så lite sted som dette vet du jo om familiene. Noen i familien vår er jo litt mer berørt enn andre. Som hadde en i familien sin på øya. Han er i live, og har kommet hjem. Fysisk uskadd. Men hva med psykisk? Håper jo han er sterk nok til å komme seg gjennom dette. At de rundt han støtter han. At han får hjelpen han trenger, når han trenger den. Om han noen gang kommer til å trenge den...
Jeg er lamslått og ord løs. Jeg mangler rett og slett ord på de tingene som har skjedd. Kan bare ikke forstå hvordan en mann kan få gjennomført dette... Først eksplosjonen i Oslo, som frem til nå har tatt livet av sju mennesker. Så få reist ut på Utøya, der han fikk skutt og drept 85 ungdommer. Vant tilliten til ungdommene iført politiuniform. En uniform som står for trygghet. En viktig del av ryggraden for tryggheten og tilliten i landet vårt. Hvorfor skal vi frykte denne uniformen?
Senere har jo en til død på sykehuset, så drapstallet er nå oppe i 93 personer. For ikke å snakke om alle de som er kritisk/livstruende skadd.Flere er også fortsatt savnet, så tallene blir nok noe høyere...
Anne har jo fulgt med litt. Har stilt spørsmål. Jeg har så godt jeg bare har kunnet forklart om politikk og slikt til en 9 åring. Tror hun godtok forklaringen min. Har liksom ikke spurt så mye etter det. Spør hun så får hun det beste svaret jeg kan gi henne. Barn får deg til å reflektere på en litt annen måte, og utfordrer deg til å komme med svar. Svar de kan forstå, kanskje forstår du selv litt mer også da? Hvis det er mulig? Kan vi egentli forstå dette? Noen gang? Er denne mannen syk og uberegnelig? Eller kald og utrolig beregnelig?
Jeg velger å ikke bruke navnet hans. Synes ikke han fortjener det. Synes egentlig ikke han fortjener omtale i det hele tatt. Men det er kanskje ikke riktig vei å gå, eller? Trenger vi ikke å høre hans forklaringer på dette? Forstår vi mere da? Kan han gi oss de svarene vi vil ha? Kan noen i det hele tatt gi oss svarene vi vil ha? Kan noen gi oss svar på hvorfor 93 mennesker måtte dø? Måtte opphøre å eksistere? Fremtidsplaner og fremtidshåp lakt i grus. Foreldres håp for sine unge, svinne bort.
I går tente jeg mange levende lys i stuen. Slo av elektrisk lys, og lot levende lys fylle stemningen. Tente lys for offre og pårørende. For de som kom seg fra dette med livet i behold, og for dem som ikke gjorde det.
Jeg tenner lys i dag også. Men denne gangen lyser lysene også for gjerningsmannens pårørende. Jeg har sett mye på barne mine den siste tiden, og tenkt. Hva hvis dette hadde skjedd dem? Hva hvis de hadde blitt røvet fra meg på denne måten. Men den siste tiden har jeg også tenkt, hva hvis de hadde gjort noe slikt. Jeg gjør jo selvfølgelig mitt for at det ikke skal skje. Jeg prøver jo å gi dem en god barndom og gode verdier og holdninger. Verdier og holdninger jeg håper de tar med seg videre. Men har jeg noen garantit for at de ikke påvirkes av andre der ute? Eller finner sine egne meninger, som går på tvers av mine og andres? Jeg har jo ikke det... Det hadde heller ikke gjerningsmannens pårørende og familie. Vi må ikke glemme det oppi alt dette grusomme.
I går tente jeg mange levende lys i stuen. Slo av elektrisk lys, og lot levende lys fylle stemningen. Tente lys for offre og pårørende. For de som kom seg fra dette med livet i behold, og for dem som ikke gjorde det.
Jeg tenner lys i dag også. Men denne gangen lyser lysene også for gjerningsmannens pårørende. Jeg har sett mye på barne mine den siste tiden, og tenkt. Hva hvis dette hadde skjedd dem? Hva hvis de hadde blitt røvet fra meg på denne måten. Men den siste tiden har jeg også tenkt, hva hvis de hadde gjort noe slikt. Jeg gjør jo selvfølgelig mitt for at det ikke skal skje. Jeg prøver jo å gi dem en god barndom og gode verdier og holdninger. Verdier og holdninger jeg håper de tar med seg videre. Men har jeg noen garantit for at de ikke påvirkes av andre der ute? Eller finner sine egne meninger, som går på tvers av mine og andres? Jeg har jo ikke det... Det hadde heller ikke gjerningsmannens pårørende og familie. Vi må ikke glemme det oppi alt dette grusomme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar