Ja hva skal man si da... De siste dagene her har vært tunge. På slutten av forige uke var jeg inn til sykehuset med den største prinsessen min, for det ble funnet en bilyd på hjertet hennes for noen måneder siden. Legen min beroliget meg den gangen med at det nok ikke var noe galt siden den lyden ikke hadde blitt funnet før, men ville likevel sende henne inn for kontroll. Og da ble det funnet en medfødt hjertefeil... Flere små feil som hun kan leve fint med til hun blir 100 år uten problemer. Men også en feil som må rettes på, ved operasjon. Henvisning ble sendt inn til Riks'n i Oslo, og det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente på brev derifra. Altså, det er ikke en alvorlig feil sånn sett. Noen finner ikke ut at de har den før de er voksne. Men uansett. Det er datteren min og jeg reagerer jo selvfølgelig. Og det er jo ikke en liten operasjon det er snakk om heller... Men hun blir helt frisk etterpå da, det skal sies. Og det var mange brikker som falt på plass etter denne beskjeden også. Hun har hele tiden blitt sett på som litt svak og "lat" kanskje, og presset rundt henne i forhold til å bli mere aktiv og få bedre utholdenhet har nok ikke vært så rent lite. Men så viser det seg nå at jenta er jo faktisk veldig sterk. Verdens sterkeste i en mammas øyne selvfølgelig :) Og har jo hele veien gitt sitt beste, og vel så det. Det er bare ingen som har sett det, for vi har jo hele tiden fått beskjed om at alt er som det skal med henne. Men nå blir det lagt litt bedre tilrette for henne, så får vi håpe alt blir bedre for henne frem til operasjonen :)
Sterke store prinsessen min, jeg er så uendelig glad i deg < 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar