Da er vi kommet midt i denne helgen også. Og her har vi kost oss. Alle barna er hjemme, og min kjære kjære bestemor er her på overnattings besøk. Den eneste som mangler er kjærestesamboeren. Han er i Kroatia han. Heldig grisen. Altså, jeg hadde all mulig anledning for å være med han. Men jeg lider av noe så kjedelig som flyskrekk, så jeg valgte å holde meg hjemme. Jeg som klager og klager over det dårlige været vi har her, så greier jeg ikke å komme meg med på et fly for å komme meg til bedre vær? Stolt av meg selv? Kankke si det nei... MEN jeg storkoser meg her hjemme med barna, så jeg skal ikke sutre og klage.
De hærlig fire barna våre, som smelter hjertene mine hver eneste dag. Lille Vero'n min som er seg selv 100% hele dagen gjennom. Aktiv og pratsom som hun er :) I dag kunne hun fortelle meg at: "Jeg eeeeelsker deg mamma". Tror du mammaen smelta da eller? Som smør skåret med varm kniv.
Anne min har også had en aktiv dag i dag. Har vært umulig for henne å sitte stille i dag. Og praten har gått i ett, om ALT!!! Tror mammaen må sette seg ned å lese all informasjon om alt for å kunne svare på alle spørsmålene hennes. For svar vil hun jo selvfølgelig ha må vite. Og du må tro hun var stolt i dag. For som sakt så er oldemoren hennes på overnattings besøk i helgen, og hun strikker jo dagen lang. Nydelige strikke klær som holder hjerteskattene mine varme gjennom kalde trønderske vintre. Kjempe flink er hun, og jeg må vel bare innrømme at jeg nok ikke er flink nok til å takke henne for alt hun gjør for oss. Må virkelig bli flinkere der. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å si at man setter kjempe stor pris noen...? MEN tilbake til den stolte Anne'n min. Hun fikk seg en slik Lær-å-strikke-pakke av oldemoren i går ettermiddag. Og i dag lærte hun seg å legge opp masker. Hele 30 masker la hun opp på strikkepinnen sin, helt selv :) Mammaen var stolt hun også selvfølgelig. Må bare innrømme at jeg ikke trodde hun skulle lære dette så fort. Så nå sitter mammaen å håper på å få seg et fint strikkasjerf til vinteren.
Også må vi jo ikke glemme at Preben-gullet ble 8 måneder i dag. Herre min som tiden går... Kan ikke fatte og begripe at det er 8 måneder siden jeg lå på operasjonssalen å ble gjort klar for keisersnitt. Fikk møte verdens nydeligste prins for første gang. Lille gutten min. Han som snart sitter uten støtte, som åler seg baklengst over gulvet for å få tak i det han vil ha, han med det kjempestore to-tenners smilet som lyser opp de grå hverdagene.
Nei jeg må nok bare oppsummere alt med at jeg er verdens stolteste og heldigste mamma, med verdens fineste og flinkeste barn. (sikekrt eneste mammaen som synes det, eller?).
-Elsker dere over alt. alle fire-
De hærlig fire barna våre, som smelter hjertene mine hver eneste dag. Lille Vero'n min som er seg selv 100% hele dagen gjennom. Aktiv og pratsom som hun er :) I dag kunne hun fortelle meg at: "Jeg eeeeelsker deg mamma". Tror du mammaen smelta da eller? Som smør skåret med varm kniv.
Anne min har også had en aktiv dag i dag. Har vært umulig for henne å sitte stille i dag. Og praten har gått i ett, om ALT!!! Tror mammaen må sette seg ned å lese all informasjon om alt for å kunne svare på alle spørsmålene hennes. For svar vil hun jo selvfølgelig ha må vite. Og du må tro hun var stolt i dag. For som sakt så er oldemoren hennes på overnattings besøk i helgen, og hun strikker jo dagen lang. Nydelige strikke klær som holder hjerteskattene mine varme gjennom kalde trønderske vintre. Kjempe flink er hun, og jeg må vel bare innrømme at jeg nok ikke er flink nok til å takke henne for alt hun gjør for oss. Må virkelig bli flinkere der. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å si at man setter kjempe stor pris noen...? MEN tilbake til den stolte Anne'n min. Hun fikk seg en slik Lær-å-strikke-pakke av oldemoren i går ettermiddag. Og i dag lærte hun seg å legge opp masker. Hele 30 masker la hun opp på strikkepinnen sin, helt selv :) Mammaen var stolt hun også selvfølgelig. Må bare innrømme at jeg ikke trodde hun skulle lære dette så fort. Så nå sitter mammaen å håper på å få seg et fint strikkasjerf til vinteren.
Også må vi jo ikke glemme at Preben-gullet ble 8 måneder i dag. Herre min som tiden går... Kan ikke fatte og begripe at det er 8 måneder siden jeg lå på operasjonssalen å ble gjort klar for keisersnitt. Fikk møte verdens nydeligste prins for første gang. Lille gutten min. Han som snart sitter uten støtte, som åler seg baklengst over gulvet for å få tak i det han vil ha, han med det kjempestore to-tenners smilet som lyser opp de grå hverdagene.
Nei jeg må nok bare oppsummere alt med at jeg er verdens stolteste og heldigste mamma, med verdens fineste og flinkeste barn. (sikekrt eneste mammaen som synes det, eller?).
-Elsker dere over alt. alle fire-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar