I dag, den 09.01.11, er det gått ett år siden jeg mistet min høyt elskede bestefar. Jeg kan nesten ikke tro det er gått så lang tid... Jeg tenker fortsatt på han nesten hver dag. Og jeg får vondt i hele meg hver gang det går opp for meg at jeg aldri skal få møte han mer... Bestefaren min... En slik god mann... En slik en som man blir så ubeskrivelig glad i... En ordentlig god bestefar. En slik en som lå på gulvet og lekte med oss. Som løp etter oss rundt i hele huset. Fikk oss til å le så vi rullet rundt på gulvet. Som hadde et fang vi kunne få sitte i, uansett hvor gammel du ble. Selv har jeg mange gode minner om han fra ulike turer han og bestemor dro meg med på. Til Hunderfossen, til Oslo, til Frøya og med buss til Østerrike. Jeg og Anne var så heldig at vi fikk bo sammen med de i noen år også... Slik at jeg fikk gjennomført utdannelsen min som hjelpepleier. Uten dem da vet jeg ikke hvordan det hadde blidt med meg. Om jeg noen gang hadde fått fullført det... I denne tiden fikk også Anne en spesiell og god kontakt med oldefaren sin Han hadde da blidt pensjonist, så da passet det seg slik at det var han som leverte og hentet Anne hos dagmammaen hennes. Slik fikk de noen timer alene sammen hver dag. Og da var det musikk som gjaldt.. Danseband musikk. Dette bærer Anne med seg enda. Hun elsker danseband-musikk. Også hun tok det også fryktelig tungt da oldefar døde. Hun tente lys for han lenge... Og snakker mye om han enda... I da skal jeg tenne mye lys og minnes bestefaren min i kjærlighet. Samtidig skal jeg tenne ett lys for andre som kjemper mot kreft. Og for dem som allerede har tapt kampen.
Savner deg så ubeskrivelig mye kjære bestefar!!!
Glad i deg for evig og alltid!!
Du som skulle ha vært hær nå og tatt del i gleden min med lillegutten min... Lillegutten min du aldri fikk møte. En sår og utenkelig tanke. Men slik er virkeligheten. Hard og brutal...
Jentene mine på graven til sin elskede oldefar.
Dette er det siste bildet jeg tok av bestefaren min...
Bestefar sammen med bestemor og onkel Roar på sin 70års dag.
Tankefull bestefar på Frøya.
Bestemor og bestefar står å ser på åpningen av "nyveien".
Konfirmasjonen til Katrine (tror jeg da...).
Bestefar i en konfirmasjon til ett av barnebarna.
Slik satt bestefar mye. Med en gang solen kom frem fra vinterdvalen satte bestefar seg ut i solveggen og "slikket" sol hele dagen. Han så så frisk og sunn ut da. Solbrun og fin som han ble.
Bestefar med oldebarnet Ronja på fanget.
Middagsdupp...
Julebesøk til pappaen min.
Oldefaren med Anne på fanget. Disse to fikk en unik kontakt etterhvert.
Bestmor og bestefar med Anne på dåpsdagen hennes.
Bestefar med Veronica på fanget.
Bestefar med Veronica.
Bestemor og bestefar. En julemiddag på kaffen.
Bestefar :)
Bestefar, bestemor og bestemor med Veronica på hennes dåpsdag.
Bestefaren min...
Bestefaren min. Solbrun og fin. Her sitter han i stolen sin med Veronica på fanget. Solbrun og fin. Veronica stor gråter i fanget hans, men det vises ikke i det hele tatt i bildet. Jeg liker dette bildet av han så godt.
Pappan min, bestefaren min, bestemoren min, meg og kjærestesamboeren min i barnedåp til tantegullet mitt, Ronja. Her er jeg gravid med Veronica, og ingen av oss vet noe om hva som skal skje året etter. Da bestefar fikk diagnosen sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar