Tiden går så fort synes jeg. Lillegull er snart 4 måneder gammel, jeg har igjen kun et halvt år i permisjon og skal "snart" tilbake i jobb. Men jobben min er jo flyttet. Mye lenger unda enn den var før jeg gikk ut i permisjon. Går med mye mere tid å komme seg på jobb og mye mere penger i bommer (buss kan jeg jo ikke ta, da kommer jeg meg ikke hjem igjen) og drivstoff. Og med min lille stilling lønner dette seg ikke i det hele tatt. Hele lønnen min kommer til å gå med i reising. Så da er det store spørsmålet da: Hva i all verden skal jeg finne på?? Vi skal jo bygge oss hus nytt hus i år, så arbeid må jeg ha (et arbeid som gir litt penger på kontoen også, ikke bare nye reisepenger for å komme meg på jobb). Til nå er dette de forslagene jeg har kommet frem til:
- Høre om de har større stilling til meg, og da helst på natt så jeg får sett barna mine og kjærestesamboeren min litt også.
- Søke skole. Førskolelærer. Men da må jeg finne en barnehage som er villig til å la meg få arbeide hos de i mens.
- Søke nyttt arbeid nærmere der jeg bor.
Jeg kan bare ikke for alt i verden skjønne hvorfor jeg gikk hjelpepleier linja. Jeg som begynte på nytt grunnkurs for å bli barne- og ungdomsarbeider. Endte opp som hjelpepleier med en helt umulig turnus. Mest ettermiddager, noen få netter og arbeid i helgene. INGEN tidligvakter på hverdager. Arbeider i ca 40% stilling, men får ikke utbetalt hele stillingen pga at jeg arbeider passiv natt. Det er jo et arbeid jeg elsker, men som sliter noe vanvittig likavel pga arbeidstidene og stillingsprosenten. Jeg har arbeidet der i 5 år nå. Synes der er helt sykt jeg, at man har arbeidet og slitt for en arbeidsgiver i 5 år, og det eneste man har fått er 40 %.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar