Ett år...

Kjære bestefaren min. I dag (26.04) har jeg vært på kirkegården å tent lys for deg. I dag er det gått ett år siden vi mistet deg. Tiden har gått fort, men jeg tenker på deg ofte. Husker mange av de fine ordene som ble sagt om deg i kirken, selv om jeg synes det ble lagt alt for mye vekt på det politiske arbeidet du utførte, og det arbeidet du hadde. Du satt i kommunestyret, og i fylkestinget. Og du var æresmedlem i arbeiderpartiet der du bodde. Du satt i menighetsrådet og fikk bygd menighetshus i bygda. Du arbeidet som forstander ved Trondheimshospital, og fikk gjennomført mye der som beboerene nøt godt av. Du startet arbeidslivet som lærer, og det var slik du møtte bestemor. Du ble sendt til kommunen hun kom fra for å holde skole. Men det ble vist litt kjedelig på ettermiddagene, for du startet med "voksenopplæring" på fritiden. Dette meldte bestemor seg på, og i løpet av ganske kort tid oppstod det varme følelser. I over 60 år var dere gift. 60 gode år, hvis vi skal tro bestemor. Og jeg er stolt av deg som fikk til alt dette. Men jeg må nok si at dette er ting jeg har blidt fortalt, ikke ting jeg selv har opplevd. Jeg husker deg som bestefaren min. Som jeg satt i fanget til oppå "Bakkan" og ble fortalt fortellinger (ikke vanlige eventyr, men fortellinger fra virkeligheten). Spesielt fortellinger fra krigen (2. verdenskrig) og lokalhistorie fra der du vokste opp. Kanskje ikke det man forbinder med fangkos, men det fikk meg interisert i historie, og jeg syntes det var helt topp. Du var som et leksikon når det gjalt lokalhistorie, og jeg har blit fortalt at det er lokalhistorikere rundt her som er "sure" for at ingen i familien skrev ned noe av alt det du fortalte før du fikk hjerneslag og husken ikke lenger ville virke som den en gang hadde gjort. Dette angrer jeg selv også sårt, for det er ikke så mye jeg husker av det du fortalte meg da jeg var lita jente. Spesielt hadde jeg gjerne kunne tenkt meg å spurt mer om familien din. Nå som jeg har kjøpt barndomsgården din hadde det vært fint å vist litt mer om dens historie.

Men i dag tenner jeg lys for deg, bestefar. Og minnes den jeg husker du var.

Jeg er glad i deg , og jeg savner deg mye.

Ingen kan ta mine minner om deg fra meg.

 Deg som liten gutt.

 Nyttårsaften 2007/2008

Veronica vanner graven din, sommeren 2010.

Flere bilder enn dette har jeg desverre ikke av deg på dataen min. Har noen til på CD, men CD spilleren min på PCen er ødelagt så jeg får ikke lagt inn noen...